Forskningen på rekefôr kan nå også komme andre skalldyrarter til gode ved at det videreutvikles til bruk i oppdrett av hummer, kongekrabbe og skjell.
Internasjonal utfordring
I Asia er det en omfattende produksjon av oppdrettsreker, der tigerreke utgjør størsteparten med om lag én million tonn i året.
I rekeoppdrett får yngelen levende fôr etter klekking, i første omgang alger. Senere går den over på en blanding av alger og artemia et krepsdyr som er vanlig å bruke til marine larver.
Den siste perioden med levende fôr får rekene kun artemia. Internasjonalt har det vært en utfordring å finne erstatninger for artemia, som har varierende kvalitet, er kostbart og periodevis er mangelvare.
Industriell produksjon
Fiskeriforsknings første versjon av det nye tørrfôret har vist seg å gi tilnærmet like gode resultater som artemia. Dette åpner muligheter for industriell produksjon av fôr. I tillegg gir arbeid med store kommersielle oppdrettsarter nyttig erfaring og kunnskap som vi vil bruke på andre arter skalldyr og skjell i våre hjemlige områder, sier seniorforsker Anders Aksnes.
Fiskeriforskning har gjennom flere år satset på fôrutvikling, og har blant annet utviklet et yngelfôr til torsk som fungerer svært godt. Dette benyttes nå også internasjonalt i kommersiell produksjon av en rekke andre arter fiskelarver.
Krevende meny
Forskjellen i levesett mellom fiskelarver og skalldyrlarver har gitt flere nye utfordringer i fôrutviklingen. Mens fisk svelger hele fôrpartikler, gnager skalldyr i seg fôret, noe som stiller spesielle tekniske krav til fôret. Fordi fôrpartiklene er svært små, med en diameter på bare 0,05 millimeter, har det også vært en utfordring å utvikle produksjonsprosessen slik at alle nødvendige næringsstoffer kommer med i hver enkelt partikkel.
Når fôret er ferdig utviklet forventes en enda større overlevelse og bedre vekst på larver og yngel.
Prosjektet er finansiert av Fiskeridepartementet.
