IPR beskytter ikke selve ideen, men derimot måten ideen kommer til uttrykk på.
Hvorfor er immaterielle rettigheter viktig?
Immaterielle rettigheter er et tema som vies stadig mer oppmerksomhet. I dagens kunnskapsbaserte næringsliv er kapitalavkastningen på kunnskap høyere enn på andre produksjonsfaktorer. Immaterielle rettigheter bidrar til at kunnskap blir lønnsomt.
Samtidig er det slik at det i vår digitale, globaliserte tidsalder er langt enklere å reprodusere produkter enn noen gang tidligere. En sang, film eller bok i digital form kan på et øyeblikk overføres til hele verden via internett. En maskin utviklet i Norge kan bli gjenstand for omvendt konstruksjon, reproduseres helt perfekt og selges i et annet land med minimal innsats. Hvis alle rettigheter er på plass, er man rettslig beskyttet mot kopiering.
Ifølge FBI, Interpol, Verdens Tollorganisasjon (WCO) og Det Internasjonale Handelskammer utgjør piratprodukter omkring 7-8 % av den årlige vareomsetningen på verdensbasis. Globalt tilsvarer dette tapte inntekter på hele USD 512 milliarder. IP-tyveri utgjør en trussel innen alle bransjer, men mest utsatt er fabrikkindustri, forbruksvarer, teknologi, programvare og bioteknologi, inkludert farmasøytisk industri.
Er min immaterielle eiendom beskyttet i utlandet?
Patenter, design og varemerker er bare beskyttet i områder der de er spesifikt registrert. Et patent registrert i Norge vil altså bare gi beskyttelse innen Norge. Hvis du enten driver eller har planer om å drive eksport, bør du vurdere å beskytte din immaterielle eiendom på de markedene som er interessante for deg. Har du produksjon i utlandet, bør du vurdere registrering i det aktuelle landet for å sikre deg at du er beskyttet mot kopiering innen dette geografiske området, helt uavhengig av om du har tenkt å markedsføre produkter på dette markedet eller ikke.
Opphavsrett (copyright) er på den annen side en automatisk rettighet. Det finnes en rekke internasjonale avtaler som regulerer minstestandarder for opphavsrettsbeskyttelse, men det finnes noen forskjeller fra land til land.
Flere opplysninger om dette finnes i beskrivelsene av de enkelte rettighetene nedenfor.
Hva kan beskyttes?
IP deles generelt inn i to kategorier: industriell eiendom og opphavsrett. Industriell eiendom dekker i hovedsak oppfinnelser, og de vanligste formene er patenter, varemerker og industridesign. Opphavsrett beskytter litterære arbeider og kunstverk. De vanligste immaterielle rettighetene blir beskrevet nedenfor.
Patenter
Patenter brukes til å beskytte oppfinnelser, dvs nye produkter eller prosesser som innbefatter et nytt prinsipp eller en ny idé. Det som vernes er ikke selve ideen, men produktet eller prosessen. Et patent er en enerett som myndighetene gir til kommersiell utnyttelse av oppfinnelsen i det aktuelle landet, som motytelse for full offentliggjøring av oppfinnelsen. Patentet forbyr andre å produsere, selge, bearbeide, bruke, importere eller eie oppfinnelsen for kommersielle formål.
Følgende kan patenteres:
• Et produkt
• Utstyr for å produsere produktet
• Prosessen for å produsere produktet
• Bruken av produktet
For å kunne patenteres må oppfinnelsen oppfylle fire vilkår for patenterbarhet. Den må kunne utnyttes industrielt; den må være ny og tilføre en ny egenskap ut over det som allerede er kjent på det aktuelle tekniske området; den må ha oppfinnerhøyde ut over hva en person med gjennomsnittlig kunnskap på dette tekniske området har og til slutt må den ligge innenfor et patenterbart område. Dette varierer fra land til land, men vanlige eksempler på områder som ikke kan patenteres er vitenskapsteori, matematiske metoder, medisinske behandlingsmetoder og alle oppfinnelser der kommersiell utnyttelse strider mot offentlig orden (grunnleggende etiske hensyn).
Patenter - internasjonale forhold
Det finnes ingen verdensomspennende patentbeskyttelse. Hvert enkelt land gir egne patentrettigheter innenfor sine egne grenser, men det finnes internasjonale og europeiske søknadsprosedyrer. Man kan sende inn en "internasjonal" søknad i henhold til patentsamarbeidsavtalen PCT (Patent Cooperation Treaty), og søknaden kan da dekke flere land og gi rett til å sende inn søknader i disse landene. Man har 12 måneder på seg til å bestemme hvilke land man velger å søke patentbeskyttelse i. Medlemslandene i PCT finnes her.
En europeisk patentsøknad kan sendes til det europeiske patentkontoret (EPO) med angivelse av hvilke av de 37 europeiske landene søknaden gjelder for. Patentet behandles deretter på nasjonalt nivå i hvert av de angitte landene. Resultatet er et knippe patenter som gjelder på nasjonalt nivå.
Opphavsrett
Opphavsrett beskytter åndsverk som bøker, musikk, malerier, skulpturer, filmer og teknologibaserte arbeider, f eks dataprogrammer. Noen land gir også en enestående beskyttelse for elektroniske databaser. Denne gir eksklusive rettigheter til å lage og selge kopier, importere eller eksportere arbeidet, skape avledete arbeider, benytte eller fremvise arbeidet offentlig, eller selge eller overdra retten til andre.
Opphavsrett er en automatisk rettighet som gis når arbeidet utføres og som automatisk tilhører opphavsmannen. Den trenger ikke å registreres eller offentliggjøres, men det bør finnes en form for dokumentasjon. Opphavsrett illustreres med symbolet ©. Det er ikke påbudt å bruke dette symbolet, opphavsretten gjelder uansett. Det anbefales imidlertid at man merker et arbeid med tilblivelsesdato, forfatternavn og dette symbolet.
Varemerker
Et varemerke er "et navn, symbol, tegn, mønster eller en kombinasjon av disse, skapt med den hensikt å identifisere en vare eller tjeneste, og skille dem fra konkurrentenes varer eller tjenester". Det er virksomhetens måte å være representert i markedet på og er sentralt for å bygge opp firmaets renommé.
Ord, logoer, slagord og andre særpregende merker kan registreres. I mange land er dette utvidet til også å tillate lyder, farger og til og med dufter, f eks duften av nyklipt gress til tennisballer. Et merke må være karakteristisk og skal ikke være beskrivende. Ordet eple kan for eksempel ikke registreres for en eplesort ettersom det beskriver produktet, men "Apple" kan brukes på et datamerke.
Varemerker - internasjonale forhold
Det finnes et felles internasjonalt søknadssystem for å registrere varemerker i flere land, kjent som Madrid-systemet. Eieren av et varemerke kan sende inn en søknad i ett land med ett sett avgifter, gjøre endringer og fornye registreringene gjennom en felles administrativ prosess. På samme måte som ved patenter gjelder varemerkene innen landets grenser. Medlemmene av Madrid-unionen finnes her.
Det finnes nå en europeisk varemerkeunion. En søknad kan sendes til OHIM (Office for the Harmonisation of the Internal Market) og resultere i ett varemerke som dekker alle EUs medlemsland.
Rettigheter som gjelder industridesign
Registrerte design beskytter utseendet og formen til et produkt. I mange land kan man også registrere varemerker og logoer som design. De beskytter ikke de tekniske/funksjonelle funksjonene til produktet, dette beskyttes av patenter. Det foreligger nyhetskrav på samme linje som for patenter.
Design - internasjonale forhold
For design finnes det et tilsvarende søknadssystem som for varemerker, kjent som "Haagsystemet". Listen over land som er tilsluttet Haag-avtalen finnes her. En enkeltstående EU-designrett er også tilgjengelig under OHIM under de samme rutinene som gjelder for varemerker.
Dekning
Patent 20 år (i noen land 17 år)
Opphavsrett Forfatterens levetid pluss 70 år (Europa)
Registrert design 25 år
Varemerke Uendelig (så lenge det betales opprettholdelsesavgift og man kan dokumentere bruk)
Hvilke rettigheter bør jeg velge?
Det er helt nødvendig for et firma å ha en IPR-strategi. I svært mange tilfeller dreier det seg ikke bare om å velge én rettighet, men om å ha en pakke av rettigheter. Man må også ha en strategi for å utnytte rettighetene. Å ha en immateriell rettighet har liten verdi i seg selv hvis det ikke kombineres med en strategi for hvordan man skal utnytte den.
Hvordan tjene penger på immaterielle rettigheter
Det er mange måter å utnytte immaterielle rettigheter på. Et selskap kan bruke én eller flere av disse strategiene.
Disse omfatter:
- Egen bruk - et selskap kan bruke og utnytte rettigheten innen sin egen bedrift
- Overdragelse - et selskap kan selge rettighetene
- Lisensiering - et selskap kan lisensiere bort rettighetene slik at andre kan bruke dem
- Franchising - et selskap kan inngå en franchiseavtale på rettighetene, slik det gjøres av McDonalds og Burger King
- Markedsføring - et selskap kan tillate andre å bruke rettighetene til markedsføring slik som Hello Kitty og Mikke Mus
Hvordan kan Innovasjon Norge hjelpe?
Innovasjon Norge har et nettverk av regionale rådgivere som kan bistå i saker som angår immaterielle rettigheter. Vi tilbyr to hovedtjenester som per i dag er gratis:
Råd: Vi gir råd om hvordan man beskytter og skaper lønnsomhet av ideene både nasjonalt og internasjonalt. Vi tilbyr nøytral rådgivning om hvordan du kan utvikle strategier for å beskytte dine immaterielle eiendeler. Vi kan bistå gjennom lisensieringsprosess og forhandlinger.
Vurdering av ideen: Vi kan hjelpe med en teknologibasert idé for å identifisere markedsmuligheter og kaste lys over hvilke muligheter du har.
Vi evaluerer teknologien og markedsmulighetene basert på søk i relevante nettsider og databaser. Vi vil også hjelpe deg til å finne ut om teknologien er markedsmessig interessant på et senere tidspunkt. Våre tjenester er gratis og nøytrale.
Kontakt ditt lokale Innovasjon Norge-kontor.
