Informasjonsside

Produksjon og anvendelse i Norge, Norden, Baltikum og EU

I januar 2011 ble rapporten ” Kostråd for å fremme folkehelsen og for å forebygge kroniske sykdommer” (IS-1881) publisert av helsedirektoratet [1]. Hensikten med rapporten er å fremme helseriktig spising og få til økt fysisk aktivitet. Rapporten anbefaler et inntak av kostfiber på 25-35 gram/dag og at inntaket av kostfiber bør dekkes av matvarer med høyt innhold av kostfiber som grove kornprodukter, frukt, bær, grønnsaker, bønner og linser.

Korn og kornprodukter er den viktigste basismatvaren i verden og bidrar med 30-60 % av kostens energiinnhold på verdensbasis [2]. Deres bidrag til kosten er størst i utviklingsland. De er også viktige kilder for kostfiber, resistent stivelse, vitaminer, mineraler og antioksidanter. Inntak av kostfiber i Norge er i dag bare 17 gram/dag og mye lavere enn anbefalt.  Epidemiologiske undersøkelser av folks kostvaner har vist at økt inntak av kostfiber eller fullkornsprodukter reduserer risikoen for hjerte- og kar sykdommer, diabetes og overvekt [3].

Kornproduksjon i ulike land
I 2006 brukte de 27 landene i EU 115,9 millioner tonn hvete, 52,7 millioner tonn bygg, 8,4 millioner tonn havre og 7,0 millioner tonn rug Av de ulike kornslagen ble 41,9 % rug, 39,6 % hvete, 16,7 % havre og 0,6 % bygg brukt til mat [4].

De nordiske og baltiske landene produserer 9 437 000 tonn hvete, og det er 8,2 % av hveteproduksjonen i EU. Av de 9,4 million tonn hvete produserer Danmark 51 %, Sverige 21 % og Norge 3,6 % [5-7]. Estland har den laveste hveteproduksjonen med 223 000 tonn. Danmark, Latvia og Sverige har en høy produksjon av rug på mer enn 80000 tonn per år. Til sammenligning produserer Norge 38000 tonn rug per år som utgjør 7 % av de 547 000 tonn rug som produsere i de nordiske og baltiske landene.

De nordiske og baltiske landene produserer 2 553 000 tonn havre og det utgjør 22,2 % av den totale produksjonen i EU. 42 % av havren er produsert i Finland, 26 % i Sverige og 9,0 % i Norge.  Av de 8 242 000 tonn bygg som produseres i de nordiske og baltiske landene så blir 77 % produsert i Danmark, Finland og Sverige, og 6,5 % i Norge. Norden og de baltiske landene står for 14,2 % av den totale produksjonen av bygg i EU.  Den totale produksjon av korn i Norge har ligget noenlunde på samme nivå, men med år med spesielle værforhold som 2009 sank den totale kornproduksjon med 23 % til 1 000 608 tonn. I perioden 2000 -2008 har det vært en liten økning produksjonen av rug.

Tabell 1. Konsumpsjon av korn i Norge, Norden, Baltiske landene og EU

Area/Land

Hvete konsumpsjon
kg/person år1

Rug konsumpsjon
kg/person år2

Havre konsumpsjon
kg/person år2

Bygg konsumpsjon
kg/person år 1

Danmark

100,7

18,1

5,6

0,5

Estland

34,2

29,5

2,4

2,2

Finland

57,7

14,7

4,0

1,5

Latvia

72,7

16,5

7,1

3,9

Litauen

79,2

13,7

3,0

1,8

Norge

71,7

7,2

3,3

0,7

Sverige

57,2

12,4

1,2

1,5

EU

93,1

6,1

2,8

0,8

1. Data fra 2006 [5-7]
2. Data fra 2003 [5-7]

Estlenderne spiser minst hvete og mest rug
I Tabell 1 presenteres data for hvor mye av hvete, rug, havre og bygg som konsumeres årlig i Norge, Norden, Baltikum og EU.  Bare Danmark har en høyere konsumpsjon av hvete enn EU gjennomsnittet på 93kg/person. Estlendere spiser minst hvete, de har en konsumpsjon av hvete på 34,2 kg/person. Norge har den laveste konsumpsjonen av rug på 7,1kg/person og Estland den høyeste med 29,5kg/person.

Alle de nordiske og baltiske landene har høyere konsumpsjon av rug enn EU gjennomsnittet på 6,1kg/person. Sverige har den laveste og Latvia den høyeste konsumpsjonen av havre, henholdsvis 1,2 kg/person og 7,1 kg/person.  Alle nordiske land unntatt Sverige og Estland har høyere havrekonsumpsjon enn EU gjennomsnittet på 2,8kg/person.  Av all den bygg som produseres brukes kun en liten del til mat. Alle de nordiske og baltiske landene unntatt Norge og Danmark har høyere byggkonsumpsjon enn EU gjennomsnittet på 0,8kg/person

Trenger nye fullkornsprodukter
Informasjonen om hva vi spiser er basert på hovedgrupper av kornprodukter som brød, frokostblandninger, ris, pasta, og pizza.  Vi har ikke informasjon på hvor mye og hvilke korntyper som inngår i hvert produkt. Av kornprodukter i Norge er det brød som det spises mest av fulgt av kaker og vafler, ris, frokostblandninger og pizza.

I gjennomsnitt spiste voksne mellom 5 og 6 skiver brød per dag ifølge landsdekkende undersøkelser i 1997 og 2002 [1]. I aldersgrupper fra 4 år til 79 år varierte inntaket av kornprodukter fra 120 gram/dag til 334 gram/dag.  Menn spiser vesentlig mer enn kvinner, og menn i aldergruppen 16-29år spiser mest, 334gram/dag. Kvinner i samme aldersgruppe spiser 219gram/dag.

For å nå anbefalte mål for inntak av kostfiber 25 -35 g/dag er det naturlig at øke inntaket av fullkornsprodukter basert på primært bygg, havre og rug som vi spiser lite av i dag. For å få til dette må det tas frem nye kornprodukter eller at eksisterende kornprodukter forbedres. Eksempel på kornprodukter kan vare byggris, rug og byggpasta, brød med en større andel sammalt mel fra bygg, rug og hvete og mer bruk av surdeig for å produsere brød uten hvetemel. For å få til dette trengs det mye mer samarbeid lang hele verdikjeden dvs. mellom forskningsmiljøer, produsenter av korn, møller, bakere og forbrukere.

Referanser

1.         Nasjonalt råd for ernæring, Kostråd for å fremme folkhelsen og forebygge kroniske sykdommer, Helsedirektoratet, Editor. 2011: Oslo.

2.         Poutanen, K., Cereal foods in diet and health, in Analysis of Bioactive Components in Small Grain Cereals, P.R.Shewry and J.L.Ward, Editors. 2009, AACC: St.Paul. p. 1-5.

3.         Jones.J.M, Dietary fibre or whole grains or both?, in Dietary fibre components and function, H.Salovaara, F.Gates, and M.Tenkanen, Editors. 2007, Wageningen Academivc Publishers: Wageningen. p. 13-30.

4.         Sahlstrom, S. and S.H. Knutsen, Oats and Rye: Production and Usage in Nordic and Baltic Countries. Cereal Foods World, 2010. 55(1): p. 12-14.

5.         Faostat http://faostat.fao.org.

6.         Eurostat  http://www ec.europa.eu/agriculture.

7.         Statens landbruksforvaltning http://www.slf.dep.no.

 

De nordiske og baltiske landene produserer 2 553 000 tonn havre og det utgjør 22,2 % av den totale produksjonen i EU. 42 % av havren er produsert i Finland, 26 % i Sverige og 9,0 % i Norge. Foto: Marte Narvestad
Copyright: Nofima

De nordiske og baltiske landene produserer 2 553 000 tonn havre og det utgjør 22,2 % av den totale produksjonen i EU. 42 % av havren er produsert i Finland, 26 % i Sverige og 9,0 % i Norge.