Rogn fra ulike fiskeslag er regnet som delikatesser i mange land. Med økt fangst av kongekrabbe og høye kjøttpriser kommer spørsmålet opp om også krabbens rogn kan utnyttes.
På oppdrag fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har Fiskeriforskning kartlagt dagens situasjon på rognmarkedet med tanke på en eventuell kommersiell utnyttelse av kongekrabberogn.
Usikkert marked
Rogn fra kongekrabbe blir per i dag ikke utnyttet, men forskerne mener det er lite sannsynlig at rogna kan bli en kommersiell suksess på kort sikt.
- Markedet er ikke klart for kongekrabberogn. Hunnkrabben har store mengder rogn, men den har ikke egenskapene som de best betalte markedene etterspør, sier seniorforsker Frode Nilssen.
Rogn fra stør, ørret og laks er blant de mest eksklusive produktene, og kjennetegnes av at rogna er stor og har en distinkt smak. Kongekrabbens rognkorn er små og smaken er relativt nøytral. Rogn fra annen krabbe finnes på markedet, men den brukes på andre måter enn fiskerogn, blant annet som smakstilsetning eller garnityr.
- I tillegg finnes ikke teknologien som trengs for å ta ut rogna på en god måte, sier Nilssen. Kongekrabberognas egenskaper varierer til dels betydelig i løpet av året, avhengig av hvor langt den er kommet i gyteprosessen. En vil trenge mer kunnskap om dette for å kunne ta ut rogna på et gunstig tidspunkt og behandle den riktig i ettertid.
Forbud mot fangst av hunnkrabbe
Den viktigste årsaken til at kongekrabberogna foreløpig ikke kan utnyttes kommersielt, er likevel at det i dag er et globalt forbud mot fangst av hunnkrabbe.
Det debatteres hvor vidt man ønsker en strengere beskatning av kongekrabbebestanden i Barentshavet, og i så tilfelle vil fangst av hunnkrabbe kunne være en mulighet. En eventuell opphevelse av forbudet er likevel ikke diskutert.
