Nyhetssak

Tester etisk torsk

Fører god fiskevelferd til bedre kvalitet på oppdrettstorsken? Det ønsker forskere å finne ut ved å teste oppdrettstorsk som er produsert på en etisk forsvarlig måte.

Fra lakseoppdrett er det kjent at håndteringen før slakting, med blant annet pumping og bedøving, stresser laksen og dermed fører til redusert kvalitet på fiskekjøttet.

Nå er oppdrett av torsk i sterk vekst, og kunnskap om produksjon, kvalitet og forbrukerkrav er derfor viktig.

Stort europeisk prosjekt

I et stort europeisk prosjekt har forbrukere testet to ulike grupper med torsk.

Den ene gruppen ble oppdrettet i såkalt intensiv produksjon; noe som blant annet innebærer at fisken står tett og med lavere vannforbruk, og derfor får dårligere vannkvalitet.

Den andre gruppen fikk best mulige betingelser, med god plass og optimal vannkvalitet.

Ved slakting ble et utvalg fisk fra hver gruppe håndtert på to ulike måter; ved at den ble stresset før avliving, eller fikk en skånsom og rolig behandling.

Hva mener forbrukerne?

- Hensikten med prosjektet er blant annet å få svar på om denne typen etisk riktig produksjon, der torsken slaktes skånsomt uten stress, faktisk gir bedre kvalitet, forteller seniorforsker Børge Damsgård ved Fiskeriforskning.

Han er en av flere forskere på ulike fagfelt og fra flere forskningsmiljøer som er involvert i arbeidet.

- Vi vil også få mer kunnskap om hvordan forbrukerne reagerer på disse produktene. Vil de for eksempel kjøpe mer torsk når de vet at den er produsert på en etisk forsvarlig måte?

Dårligere vekst

I prosjektet er hele produksjonsprosessen dokumentert fram til torsken spises. De fullstendige resultatene vil være på plass våren 2007. Men konklusjonene fra fasen der torsken var settefisk er klare.

- Blant annet viser det seg at veksten var klart dårligere for den gruppen som ble oppdrettet intensivt. Den gruppa som fikk optimale forhold hadde 20 til 30 prosent bedre vekst, sier seniorforsker Hilde Toften.

Prosjektet er et samarbeid mellom fem forskningsmiljø i Norge, Nederland, Danmark og Island. Fra Norge deltar Norges fiskerihøgskole og Fiskeriforskning. Prosjektet inngår i forskningsprogrammet SEAFOODplus.

None Foto: Frank Gregersen
Copyright: Nofima

Kontaktperson

Forskningsområde

Forskningsområde