For å undersøke om forbrukerne kan oppdage forskjeller i produktkvalitet relatert til harskning ble to forsøk gjennomført. Et forsøk ble utført på M. longisimus dorsi eller kotelettkammen, og et forsøk med pølser laget av svinekjøtt fra griser med varierende fettsyresammensetning. Totalt fikk 96 griser fôr med varierende fettsyresammensetning basert på ulike nivå av fiskefett, flerumettet fett og totalt fettinnhold. Svinekjøttet fra disse grisene ble undersøkt sensorisk og kjemisk (fettsyresammensetning). Resultatene viste at det var tydelig forskjeller i harskhetsgrad. Ut fra et PCA-plott med bedømmelsen fra et trenet panel ble det valgt ut prøver med høy og lav harskhetsgrad til forbrukertest både for kotelett (n=206 forbrukere) og for pølser (n=213 forbrukere). Resultatene viste at forbrukeren klart skilte mellom harsk og normal pølse, og indikerte lavere preferanse, smak og kjøpsfrekvens for harsk prøve. For kotelettkammen viste resultatene ingen signifikante forskjeller (P>0.05) verken for preferanse eller kjøpsfrekvens. Prosesserte produkter som pølser er mer utsatt for oksidasjon på grunn av lys, mekanisk behandling og varmebehandling.
Det ble også undersøkt hvorvidt forbrukerne ville kjøpe det produktet de likte dårligst hvis det var billiger eller sunnere. Forbrukerne viste større velvillighet til å kjøpe en sunn pølse enn en billig pølse.
Artikkelen viser at forbrukerne kan oppfatte forskjeller i harskhet, men at dette varierer med type produkt og harskhetsgrad. Kvinner og yngre forbrukere (<36 år) er mer sensitive til forskjeller i harsk smak enn menn og eldre forbrukere. Kvalitetsforskjeller i produktet relatert til fôrets fettsyresammensetning påvirket hvor godt forbrukeren liker svinekjøtt, og arbeidet indikerer at dette kan påvirker kjøpsfrekvens. Artikkelen viser hvor vesentlig det er å se hele verdikjeden under ett, og å ha fokus på forbrukerene.
