Målet med dette arbeidet var å sammenligne ekstracellulær matrix (proteoglykaner og kollagen) hos fiskeslag med og uten filetspalting (torsk og steinbit). Minimum 5 eksemplarer av hvert fiskeslag ble undersøkt umiddelbart etter slakting, og etter 2 og 7 døgns lagring i is. Bindevevs sammensetning og strukturelle endringer som oppstår under lagring, er kvantifisert fra lys- og elektronmikroskopiske bilder med bruk av en morfometrisk teknikk. Både i torsk og steinbit hadde det etter 2 døgn oppstått sprekker mellom muskelfibrene. Dette enten ved at det var dannet sprekker mellom muskelfibrene og det omliggende endomysiet og/eller ved at endomysiet hadde degradert. Etter 2 døgn var det i torsken også betydelig sprekkdannelse mellom muskelsegmentene og myokommata, mens det for steinbit ikke ble påvist vesentlig oppriving av myokommata før etter 7 døgn. Både for torsk og steinbit utgjør kollagennettverket 85 % av arealet i myokommata, men i steinbit er det om lag dobbelt så mange kollagenfibre pr arealenhet som i torsk. Spesifikk farging med Alcian blue tilsatt ulike konsentrasjoner av MgCl2 viste at steinbit inneholdt mer sulfatiserte glycosaminer enn torsk.
Transmisjonelektronmikroskopi ble brukt til å identifisere hvor sprekkene oppsto i bindevevet. Både i torsk og steinbit var mer en halvparten av opprivingene i selve bindevevet, det vil si mellom kollagenfibrene. Resultatene viser at det er proteoglykanene som brytes ned slik at nettverket av kollagenfibrer løses opp og derved bidrar til filetspalting. Det ble mellom de to fiskeslagene observert lik fordeling av sprekker i grenseskiktet mellom kollagen og fibroblaster, mellom kollagen og andre celletyper, mellom muskelfibriller og sarkolemma (intracellulært) og mellom muskelfibriller/sarkolemma og kollagen (ekstracellulært). TEM bildene viste også at bindevevet i torsk degraderte raskere enn bindevevet til steinbit. Dette kan både være forårsaket av forskjellige nivåer av enzymaktivitet og/eller tettere nettverk av kollagenfibrer i steinbitmuskel.
