Forbedring av matkvaliteten handler om aktiv avgivning av stoffer over til produktet eller i frivolumet i pakningen, f.eks. antioksidanter, CO2, aroma, etanol eller andre antimikrobielle stoffer. Aktiv emballasje kan også være aktiv opptak av uønskede stoffer, slik som oksygen eller eten.
Blant de såkalt intelligente emballeringsmetodene finnes det indikatorer som gir relevant informasjon om matvaren og dens livsløp, f.eks kvalitets- og modningsindikatorer eller tid og tempertur indikatorer.
Emballasje med innebygde temperaturfølere som "sladrer" til forbrukerne når kjølekjeden brytes, finnes på markedet. Den vil fungere som en fleksibel holdbarhetsmerking. Eksempelvis skifter indikatoren farge fra grønn til gul dersom matvaren utsettes for høyere temperatur enn det den er produsert og pakket for å tåle. Den reelle distribusjonstemperaturen vil avgjøre holdbarhetstiden for matvaren. I dag fastsettes holdbarhetstiden ved simulering av distribusjonstemperaturen. Dersom matvarer lagres ved temperaturer som er langt høyere enn det produsentene og myndighetene anbefaler, kan produktet i verste fall være både bedervet og helseskadelig før "siste forbruksdag". Dette gir produsenten og forbrukeren en falsk trygghet.
Slik virker følerne
Indikatorene er basert på en temperaturavhengig fysisk, kjemisk eller enzymatisk reaksjon som kun kan gå en vei (irreversibel). Omslaget kan for eksempel vises som en fargeforandring. Dersom temperaturen øker, øker reaksjonshastigheten, noe som igjen framskynder tid før omslaget inntreffer. Indikatorene kan forhåndsprogrammeres alt etter holdbarheten (tid og temperatur) til den matvaren det er snakk om.
