Forskningsområde

Avl og genetikk

Våre forskere har vært pionerer i avlsarbeid på fisk siden tidlig på 1970-tallet, og har bidratt til at den norske oppdrettsnæringen nå kan produsere en laks med bedre helse dobbelt så raskt og med mindre fôr.

Vi bruker vår kompetanse innen kvantitativ genetikk og genomikk i anvendte avlsprogram, og har løpende prosjekter hos alle avlsselskap på det norske markedet.

Målet for avlsarbeidet vårt er å få fram grupper av fisk eller skalldyr som er mer produktive og bærekraftige i oppdrett enn det man kan oppnå med å fange inn stamdyr i naturen hvert år. Avkastningen av en investering i avlsarbeid akkumuleres over år og er derfor svært lønnsom. Det finnes det flere gode eksempler på.

Raskere vekst

I 1975 brukte norsk oppdrettslaks 40 måneder på å vokse til fire kilo. I 2013 var tiden halvert. Estimater sier at en betydelig del av denne forbedringen skyldes systematisk avl. Systematisk utvalg over generasjoner av laks som vokser raskt, har bidratt til at laksen også utnytter næringsstoffene i fôret bedre. Dette har ført til at dagens laks bruker 30 prosent mindre fôr for hver kilo den vokser.

Markørseleksjon reduserte IPN-utbrudd

Vi var med på å finne de genetiske markørene som er koblet til et gen for laksens resistens mot virussykdommen IPN (infeksiøs pankreas nekrose). Genet forklarer rundt 80 prosent av den motstandsevnen til IPN som ligger i laksens gener. Denne kunnskapen brukes i dag i markørseleksjon i avlsprogram (QTL-rogn). Avl for økt resistens mot IPN er antatt å være en viktig årsak til en betydelig nedgang i utbrudd av IPN i norsk oppdrett, ifølge Fiskehelserapporten 2013 utgitt av Veterinærinstituttet.

Prisbelønt tilapia-arbeid

I 1988 ble det satt i gang et storstilt FN-støttet forskningsprosjekt på Filippinene med oppdrett av varmtvannsarten tilapia. Prosjektet ble kalt GIFT - Genetic Improvement of Farmed Tilapia, og vi var ledende forskningsaktør. Et hovedmål med prosjektet var å vise at avl også kan være effektivt hos tropiske arter, selv om dette ikke hadde lyktes tidligere. Etter kun fem år var det 85 prosent økning i tilvekst. Dette arbeidet og tilhørende oppfølgingsprosjekter har blitt tildelt tre priser. I dag er mange kommersielle avlsprogrammer basert på GIFT-teknologien og GIFT-bestanden.

Skaffer kunnskap om villaks

Fiskeoppdrett påvirker villfisk. Nofima vil minimere denne påvirkningen, og til det trenger vi mer presis kunnskap om naturen. For eksempel forsker vi på hva som bestemmer robustheten til enkeltstammer av laks i et elvesystem, vi tallfester i hvilken grad rømt oppdrettslaks påvirker gen-sammensetningen til ville laksestammer, og vi forsker på hva påvirkningen gjør med stammenes evne til å overleve. Vi samarbeider med sportsfiskere, lokale elveeierlag og klekkerier for å øke kunnskapen og bidra til bærekraftig forvaltning av enkeltstammer av laks og sjøørret.

Vi jobber tverrfaglig med aktuelle problemstillinger, som for eksempel forskning på fiskehelse, ernæring og samfunnsrelaterte spørsmål.

Nofima tilbyr

  • Skreddersydde avlsprogram
  • Studier av genetisk samspill mellom oppdrettsfisk og ville populasjoner
  • Kunnskap om immaterielle rettigheter (IPR) til genene
  • Sammenligning av produktivitet mellom ulike genetiske grupper av fisk
  • DNA-identifisering av fisk for sporing av rømt laks eller studier av slektskap
  • Estimering av potensial for å avle på enkelte egenskaper (avlsmål)
  • Kunnskap om avl gjennom tilrettelagt undervisning

 

Denne laksen har vært avlet for at den skal ha god vekst, helse og slaktekvalitet, og oppta det røde pigmentet fra fôret. Uten avl hadde denne laksen trolig vært mindre rød, og betydelig dyrere på grunn av lang produksjonstid og mer svinn i produksjonen. Foto: Frank Gregersen, Nofima

Denne laksen har vært avlet for at den skal ha god vekst, helse og slaktekvalitet, og oppta det røde pigmentet fra fôret. Uten avl hadde denne laksen trolig vært mindre rød, og betydelig dyrere på grunn av lang produksjonstid og mer svinn i produksjonen.

Aktuelle saker

Kontaktperson

  • Ingrid Olesen

    Forskningssjef, Avl og genetikk

    Tlf: +47 64 97 04 38

    Mobil: +47 976 94 098

Person

Les også

Kontaktperson

Les også

 

Forskningsområde innenfor Avl og genetikk

Avl

I avl velges den fisken ut som har de egenskapene vi er ute etter i oppdrett, som foreldre til neste generasjon

Å drive systematisk avl vil si å velge ut individer som skal bli foreldre, slik at neste generasjon blir bedre på utvalgte egenskaper.

Avlsmål

Nofima undersøker om avlsarbeid for økt sykdomsresistens påvirker skade av vaksine i bukhulen

Avlsmål angir retningen til et avlsprogram, det vil si de egenskapene som man ønsker å forbedre. Det kan være tilvekst, sykdomsresistens, filetfarge og flere.

Avlsprogram

Avlsarbeidet som har vært gjort på tilapia har vært svært vellykket.

I et avlsprogram velger vi ut fiskene med best gener for en art. Disse settes til å produsere den fisken som skal oppdrettes kommersielt. I tillegg bruker vi dem som grunnlag for produksjon av de neste generasjonene.

Eierskap til genene

Genene til disse torskelarvene er dyrebare.

Hvordan kan vi beskytte genetiske forbedringer og samtidig sikre rimelig tilgang til nytt genetisk materiale til oppdrettsnæringa?

Molekylærgenetikk

Bruk av molekylærgenetikk i tradisjonelt avlsarbeid har et veldig stort potensial for å gi raskere genetisk forbedring på mange kommersielle egenskaper hos ulike arter. Forskning innen molekylærgenetikk øker vår kunnskap om hvilke gener som styrer viktige egenskaper.