De viktigste barriereegenskapene i forhold til emballering av matvarer er gass- lys- og vanndampbarriere.
Vanndampbarriere
Ferske matvarer er utsatt for uttørring hvis de blir liggende uemballert over lengre tid. Tørkede matvarer klumper seg og frityrstekte produkter så som snacks mister derimot sin sprøhet hvis de tar opp vann fra omgivelsene pga utilstrekkelig emballering. God vanndampbarriere er derfor en viktig egenskap emballasjematerialet må ha for å beskytte matvarer mot uønsket vanntap til eller vannopptak fra omgivelsene.
De ulike polymerene har ulik vanndampbarriere. Litteraturverdier for vanndampbarriere kan variere mye, og er avhengig av materialets tykkelse og de betingelser testene er utført under. Generelt kan man si at polyolefiner så som polyetylen og polypropylen har relativt god vanndampbarriere (< 10 g/m2 • dag, målt ved 23°C og 90% Rf) og fuktighetsfølsomme polymerer som polyamid og etylenvinylalkohol har en dårligere vanndampbarriere (> 40 g/m2 • dag, målt ved 23°C og 90% Rf).
I og med at de fleste matvarer emballeres i laminater som består av flere polymertyper, og de aller fleste har polyetylen som sveisesjikt, innebærer dette at de fleste plastmaterialer som benyttes til emballering av matvarer i praksis har tilstrekkelig vanndampbarriere. Til produkter som krever ekstra god beskyttelse mot vann, benyttes ofte metalliserte laminater eller laminater med et sjikt aluminium.
