Eksempler på problemstillinger:
o Utvikling av et nytt produkt
o Forandring på et eksisterende produkt som for eksempel resept, råvare, produksjon eller prosess
o Lagringsstudier
o Sammenligning av eget produkt med en eller flere konkurrerende
o Sammenligning av forbrukerens oppfattning av et produkt og produktets sensoriske profil
Ved hjelp av en beskrivende test kan man få svar på om det er en forskjell mellom de aktuelle prøvene (produktene), i tillegg får man svar på hvor stor den eventuelle forskjellen er og hva den består av (hvilke sensoriske egenskaper som beskriver produktene).
Dette er den mest omfattende metoden som tilbys. En beskrivende test krever nøye utvelgelse og god trening av paneldeltakerne, og en detaljert statistisk behandling av data fra analysen.
Typer av beskrivende tester:
A) Profilering, ISO 6564:1985 E
I denne analysen kan et stort antall prøver bli analysert av et trent panel med inntil 12 dommere. En fullstendig beskrivelse av prøver gjennomføres med bruk av detaljerte egenskaper for utseende, lukt, smak og tekstur. Intensitet av hver sensoriske egenskap blir angitt på en tallskala fra 1 (= ingen intensitet) til 9 (= tydelig intensitet) for hver prøve. Egenskapene som skal vurderes blir valgt i fellesskap mellom oppdragsgiver, panelleder og de sensoriske dommerne. Referanseprøver kan bli brukt som standard i analysene, og de andre prøvene måles opp mot referansen både under trening og i selve analysen. Metoden utføres alltid med minimum to gjentak (hver prøve bedømmes 2 ganger) for bedre sikkerhet i analysen.
For å dokumentere hvilke egenskaper som beskriver hovedvariasjonen mellom prøvene gjennomføres statistiske beregninger (Variansanalyser (ANOVA og multivariate analyser). Resultater kan presenteres i form av middelverdier, standardavvik og ulike grafiske presentasjoner.
Analyseoppsett:
Minimum 2 prøver (sorter, batcher, varianter, resepter)
Minimum 2 gjentak (hver prøve bedømmes 2 ganger)
2-30 sensoriske egenskaper
8-12 dommere
Statistisk bearbeiding av data og rapportering etter avtale.
B) TDS (Temporal Dominance of Sensations):
Ved hjelp av TDS-metoden får man svar på hvilken sensorisk egenskap som dominerer i et produkt i løpet av et bestemt tidsintervall.
Dette er en sensorisk metode som er ny (2009), og under stadig utvikling. Forskjellen mellom denne metoden og beskrivende test som er den mest benyttede sensoriske metoden i dag, er at man i stedet for å angi intensitet av alle egenskaper i et produkt, angir den mest dominerende egenskapen og dens intensitet til en hver tid under analysen.
I denne metoden brukes maks 10 sensoriske egenskaper som kan være aktuelle for det spesifikke produktet. Egenskapene som skal bedømmes blir valgt i fellesskap mellom oppdragsgiver, panelleder og de sensoriske dommerne.
Produkter kan ha relativt lik intensitet for flere egenskaper, men de kan likevel oppfattes som svært forskjellige når de spises. Sjokolade er et eksempel på det.
Ved hjelp av beskrivende test, som innebærer å angi intensiteten av sensoriske egenskaper som kakaosmak, søtsmak, karamellsmak, etc. kan produktene tolkes som svært like. Men ved hjelp av TDS kan vi finne i hvilken rekkefølge de ulike smakene dominerer i spiseøyeblikket for hvert produkt. Metoden fungerer best for å beskrive egenskaper som smak og tekstur.
Røykelaks og spekeskinke er andre eksempler på produkter hvor metoden er velegnet, f.eks hvor lenge røyksmak, modensmak eller saltsmak oppfattes i samspill med andre egenskaper.
For å dokumentere hvilke egenskaper som dominerer i produktene gjennomføres statistiske beregninger. Resultater presenteres i form av grafiske presentasjoner som viser dominans over tid.
Analyseoppsett:
Minimum 2 prøver (sorter, batcher, varianter, resepter)
Minimum 3 sensoriske gjentak (hver prøve bedømmes 3 ganger)
Maks 10 sensoriske egenskaper
8-12 dommere
Statistisk bearbeiding av data og rapportering etter avtale
Etter at vi har fått informasjon om hva man ønsker å få besvart ved hjelp av sensoriske analyser, vil vi i dialog med oppdragsgiveren avgjøre hvilken metode som faglig vil være den rette. Beskrivende tester er de mest omfattende og de gir mest sensorisk informasjon. Forskjellstester gir informasjon om det kan registreres forskjell mellom prøvene uten å gi noen informasjon om karakter av og intensitet i den eventuelle forskjellen.
