Tidlige stadier
Nofima arbeider mye med fôr til marine fiskelarver som torsk og kveite. Marine fiskelarver er kresne, og foretrekker fôr som beveger seg. Levende krepsdyr som rotatorier og Artemia brukes derfor som fôr på de tidligste stadiene, men på grunn av lav næringsverdi kan de anrikes med ekstra næringsstoffer. Nofima har en rekke prosjekter hvor anriking med mineraler, protein og fett er tema.
Det er ønskelig å få tilført næringen til fisken gjennom tørrfôr så tidlig som mulig, og Nofima er med på å utvikle overgangsfôr og vekstfôr til laks, torsk og kveite.
Samtidig som fisken skal få nok energi til å vokse, er det spesielt viktig å sikre tilstrekkelig tilgang på mineraler for at beinmassen skal utvikle seg i takt med muskelmassen. Det er krevende å sikre at alle de essensielle næringsstoffene er godt nok tilgjengelig for fisken. Nofima har funnet at det er en tydelig effekt på utvikling av misdannelser i fisk som har fått marginalt for lite fosfor i perioder med rask vekst.
Vekstfase
Laksen har en vekstfase i ferskvann på et halvt års tid før den er klar for å overføres til sjøvann. Den er da rundt 100 g, og kalles smolt. Etter ca 2 år i sjøen slaktes laksen, og den veier da ca 4–6 kg.
Råvaresituasjonen i dag er slik at det er et enormt behov for å finne nye og effektive fôrmidler slik at bruken av fiskemel og fiskeolje kan reduseres. Det er også blitt stadig mer fokus på bærekraft og ressursutnyttelse, og det gjøres en stor innsats for å utvikle mer effektive fôr. Den aller største mengden fôr som brukes i fiskeoppdrett går med til å fôre stor fisk, og det er dermed i fôr til stor fisk det i størst grad er mulig å øke ressursutnyttelsen.
Pigmentering før slakt
Det er et mål for oppdrettere å produsere atlantisk laks som inneholder minimum 7 mg astaxanthin (pigment som tilsettes fôret for å få rød filet) per kg i fileten, da dette regnes som tilstrekkelig for å oppnå en akseptabel farge. Dette har imidlertid vist seg å by på problemer i enkelte perioder av året.
Utnyttelsen av pigment i fôret er avhengig av årstid, og faktorer som varierer mye med årstid i Norge er temperatur, fôrinntak og vekst.
Man ser ofte en redusert muskelinnfarging i perioder av produksjonssyklusen hvor fisken vokser veldig raskt. Fisk som vokser raskt har også et høyt fôrinntak, noe som fører til at fôret går raskere gjennom tarmen, og det blir mindre tid til opptak gjennom tarmveggen for forbindelser som astaxanthin. En lav fordøyelighet kombinert med rask vekst vil kunne føre til en dramatisk reduksjon av pigment i fiskemuskelen.
Når fôrinntaket øker, avtar forholdet mellom mengden astaxanthin som absorberes fra tarmen, og vekstraten. Derfor er det mindre tilgjengelig astaxanthin som kan deponeres i muskelen per kilo masseøkning og dette kan forklare problemene med å oppnå god nok muskelinnfarging i perioder med høy vekst. Det er viktig å være klar over og ta hensyn til dette når man planlegger hvilke karotenoidnivåer man skal bruke i fôret i ulike deler av produksjonssyklusen, spesielt i perioden før slakting. Dersom man vet når man har perioder med rask vekst kan det derfor lønne seg å få fisken tilstrekkelig innfarget før disse inntreffer fordi man kanskje har nok med å opprettholde disse nivåene gjennom vekstspurtperioden.
Det er behov for mer forskning knyttet til mekanismene som ligger til grunn for de observerte effektene og hvilke konsekvenser dette til slutt har for utnyttelsen av astaxanthin. Det er også viktig å fastslå hvordan kombinasjonen av endring i temperatur og fôrinntak påvirker opptak over tarm og lagring av pigment i muskelen.
Årstidsvariasjoner
Årstidene påvirker i stor grad fôrinntak, fettakkumulering og vekst i sjøfasen. Nofima arbeider med å lage dynamiske fôr som er tilpasset disse årstidssvingningene, slik at både forutsigbarhet og lønnsomhet i produksjonen øker.
Når unge laksesmolt overføres fra ferskvann til saltvann, går de inn i en periode på noen uker med nedsatt vekst, og i denne perioden blir smolten lett syk. Virussykdommen IPN (infeksiøs pankreas nekrose) er en av de største helseutfordringene i oppdrettsnæringen, og rammer spesielt laksesmolt i ukene etter utsett i sjø. Forskere i Nofima har funnet at en måte å få smolten til å ha nok energi til å stå imot sykdommen, er å tilsette bioaktive fettsyrer i fôret. I forsøk med den bioaktive fettsyren TTA (Tetradecylthioacetic acid), hadde fisken som hadde fått TTA i fôret en dødelighet på 2,3 %, mot 7,8 % for fisken som hadde fått normalt fôr.
Utdypende beskrivelse
