Forskningsområde

Fangstbasert akvakultur

Fangstbasert akvakultur handler om å hente inn levende dyr fra naturen, og deretter lagre dem eller fôre dem frem til de slaktes. Dermed gjør vi hver kilo vi høster mer verdt.

Målsettingen med fangstbasert akvakultur er å øke biomassen, forbedre råstoffkvaliteten og muligheten til å opptre strategisk i forhold til markedene ved selv å bestemme når fisken skal slaktes og selges.

For eksempel er torskefisket preget av en kort og hektisk sesong. Dersom man fanger torsken og holder den i live, kan man sørge for at det er fersk torsk tilgjengelig på markedene gjennom hele året, og ikke bare i den korte fangstsesongen.

I motsetning til klassisk akvakulturvirksomhet har en altså ikke kontroll over hele livssyklusen til dyrene man arbeider med.

Nasjonalt kompetansesenter

Fiskeri- og kystdepartementet opprettet i 2010 et nasjonalt kompetansesenter for fangstbasert akvakultur (FBA) ved Nofima i Tromsø.

Senteret skal særlig arbeide med lagring av levende torsk og ha nært samarbeid med næringens aktører, både i flåte og landindustri, og særlig bedrifter som driver med oppfôring av torsk. Aktivitetene skal ha verdikjedeperspektiv og utvikle produkter og metoder som øker ressursens verdi.

Mange arter

Verdiøking gjennom oppfôring og bedret kvalitet karakteriserer aktiviteten vi kaller levende lagring av sjømat eller fangstbasert akvakultur (FBA). Men, fangsbasert akvakultur er også svært kort lagring som fem timer på en båt for å gjøre kvaliteten bedre.

Gjennom å holde torsk, rødspette, kongekrabbe eller kreps levende etter fangst og omsette den når kvaliteten eller markedet er optimalt, kan verdien i mange tilfeller mangedobles. Levende sjømat er ikke bearbeidet, men et svært foredlet produkt.

I 2006 viste statistikk fra flåten at kystfiskerne i noen tilfeller økte verdien av sine torskekvoter med 35-40 % ved å levere fangsten levende.

Ved Nofimas senter for fangstbasert akvakultur utføres det grunnleggende og anvendt forskning innen fangst, transport og lagring av fisk og skalldyr. Lagring og oppfôring av torsk fanget om våren og slaktet på høsten danner grunnstammen ved senteret, men også en rekke andre arter inngår i aktiviteten.

Nofima har inngått et prosjektsamarbeid med Vesterålen Fiskeripark for å skape en møteplass hvor forskere og fiskere møtes for å utvikle konsepter rundt levendelagring.

Havforskningsinstituttet er en sentral samarbeidspartner for senteret og deltar i en lang rekke prosjekter.

Teknologi og velferd

Fangstbasert akvakultur stiller særlige krav til at vi ivaretar dyrenes velferd. Teknikker og metoder som utvikles må derfor dokumenteres i forhold til hvor skånsomme de er.

Det er et sentralt mål å utvikle beskrivelser og veiledninger som kan danne grunnlag for ”Beste praksis”. Teknologiene kan utvikles separat i de ulike fiskeriene, men det er også svært mye å hente i sektorovergripende aktiviteter; nye slaktemetoder utviklet i laksenæringen kommer til å få stor betydning innen behandling av store fangster av fisk.

Forsøk innen fysiologi og toleranser i forbindelse med fangst, transport og lagring er derfor sentrale.

Forsøk ute og hjemme

Det meste av forskningen foregår om bord i fartøy, men det er også behov for å studere hvordan fangsten og transport påvirker dyrene i detalj. Slike eksperimentelle studier foregår ved Nofimas laboratorier, i kar eller merd.

Det er etablert et eget mottak for levende skalldyr ved Nofima i Tromsø. Her utvikles nye transportmetoder for blant annet kongekrabbe og sjøkreps og sjømatprodusenter kan her dokumentere kvaliteten i sin egen produksjon.

Begrepet fangstbasert akvakultur ble introdusert i 2004, og benyttes nå av FoU-institusjoner, industri, organisasjoner og forvaltning.

Næringsaktiviteten reguleres av egne forskrifter som er harmonisert med akvakulturforskriftene. På verdensbasis utgjør fangstbasert akvakultur 20 % av totalt volum oppdrettet fisk.

 

Fisk i merd Foto: Kjell Ø. Midling
Copyright: Nofima

Fisk i merd

Aktuelle saker

Kontaktperson