Nofima har i en årrekke gjennomført studier av fiskens mestringsevne, med det mål å finne enkle, praktiske og lønnsomme løsninger på komplekse problemer. Fiskeoppdrett er ikke basert på å lage en best mulig kopi av naturlige forhold, men vi søker kunnskap om optimalisering av alt fra fiskens behov til praktiske driftsrutiner.
Utvikling av velferdsindikatorer
Vi har i dag utviklet en rekke metoder for å måle fiskens evne til å mestre oppdrettsmiljøet. Noen av metodene er basert på enkeltfisk for eksempel i en svømmetunnel, mens andre utføres i mindre grupper eller i kar og merder med normale kommersielle tettheter.
Mange av adferdsmetodene i vårt adferdslaboratorium er basert på individuelle fisk, der vi observerer for eksempel aggresjon i grupper eller sporer bevegelsene ved hjelp av avansert videoteknologi. Fysiologiske målinger baseres ofte på blodprøver, for eksempel ved måling av stress. I tillegg bruker vi avanserte fiskemerker, blant annet et SmartTag, utviklet i EU-prosjektet SEAFOODplus, som måler pustemønsteret hos frittsvømmende fisk som en indikator for fiskens velferd.
Fiskens adferd og fysiologi henger sammen
Mange av velferdsprosjektene og -forsøkene i Nofima er en integrering av adferd og fysiologi. For å kunne forstå hva et dyr gjør, må vi kunne måle de fysiologiske effektene av adferden, og for å redusere omfanget av uønsket adferd, må vi kunne endre oppdrettsbetingelsene for fiskene.
Fisketetthet er et godt eksempel; en lav tetthet kan føre til en økning av aggresjonen mellom fiskene, og det oppstår hierarkier der de mest dominante får tilgang på den føden de ønsker, mens taperne får fysiologiske stressreaksjoner, lite mat og dårlig vekst. En høy tetthet i seg selv er ikke nødvendigvis et velferdsproblem for fisken, så lenge vannkvaliteten er tilfredsstillende.
Fiskehelse er hvordan de har det – fiskevelferd er hvordan de tar det
Fiskens velferd påvirker fiskens helse. Det er imidlertid mange komplekse sammenhenger mellom velferd og helse. Vi undersøker direkte hvordan ulike oppdrettsbetingelser påvirker mottakeligheten for sykdom med standard sykdomstester, og indirekte hvordan ulike betingelser påvirker fiskens immunforsvar.
Vi undersøker også hvordan oppdrettsfisk oppfatter smerte, og har utviklet et samarbeid med forskningsmiljøer innen human medisin der vi ser nærmere på hvordan hjernen tolker ulike sansestimuli, for eksempel lyder eller potensiell smerte.
Påvirker oppdrettens økonomi
Tiltak for å bedre fiskens velferd påvirker oppdretterens økonomi, men ikke nødvendigvis i negativ retning. Vi jobber i utgangspunktet med at de beste tiltakene for å bedre fiskens velferd er de som også har positiv bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk effekt.
Vi samarbeider med bioøkonomer om å utvikle økonomiske modeller som illustrerer hvilke tiltak som "lønner seg". En investering i utstyr som fremmer fiskens velferd kan være kostbart, men kan likevel betale seg i form av
• bedre fôrutnyttelse
• økt vekst
• lavere dødelighet hos fisken
• høyere betalingsvillighet hos kunden for mer etisk produkt
• bedre omdømme for oppdrettsnæringen
Gjennom hele verdikjeden
Fiskevelferd er en aktuell problemstilling langs hele verdikjeden, og noen prosjekt har som mål å undersøke individmerket fisk hele veien fra yngelstadiet, via slakting og fram til konsumentenes matfat. Vi er her interessert både i biologiske effekter av intensiv oppdrett, hvordan dette påvirker muskelkvaliteten (for eksempel holdbarhet og sensorisk kvalitet) og hvordan dette endrer holdningen hos konsumentene.
Forsøkene viser at det er en sammenheng mellom hva vi gjør med fiskene, og hvilken kvalitet sluttproduktet får. Konsumentene er i økende grad opptatt av såkalte etiske kvaliteter ved produktene, og informasjon om etisk produksjon kan ha positive effekter på hvordan konsumenter oppfatter eller aksepterer oppdrettsfisk.
