Karotenoider er nødvendig for at laksefisk skal få den røde filetfargen. Mangel på vitaminer eller mineraler gir seg utslag i ulike mangelsykdommer eller symptomer. Fôrmidlene innholder noen vitaminer og mineraler, og fisken tar også opp mineraler fra vannet. Men for å dekke fiskens behov tilsettes vitaminer og mineraler til fôret.
I den senere tid har man også begynt å fokusere på forbindelser som nukleinsyrer (som DNA) som finnes naturlig i fôrmidler, de kan også ha en ernæringsmessig betydning. I tillegg finnes det immunostimulanter, det vil si forbindelser som påvirker og styrker fiskens immunforsvar, og såkalte prebiotika, som fremmer en gunstig tarmflora.
Vitaminer og mineraler
Behovet for hvert enkelt vitamin og mineral er unikt for hver enkelt art, og varierer med størrelse og utviklingsstadium. Forskere i Nofima jobber blant annet med hvilken betydning mineraler i fôret har for beindannelse, og vi har digitalt røntgenutstyr der vi kan ta bilder og studere beindannelsen helt fra startfôring. Ved å individmerke fiskene og ta nye bilder etter hvert som fisken vokser, kan vi følge utvikling av skjelettet til den enkelte fisk. Slike studier har blant annet vist at sink- og fosforinnholdet i fôret på tidlige stadium er svært viktig for beinmineraliseringen. Liten fisk er særlig følsom overfor mangel på disse næringsstoffene, og selv marginal mangel, som gir underdekning over tid, vil kunne gi misdannelser i skjelettet.
Karotenoider
Rødfargen på fileten er en svært viktig kvalitetsparameter for laksefisk, bare ferskhet er vurdert som viktigere i forbrukerundersøkelser. Fargen på fileten hos laksefisk skyldes den unike evnen som laksefisk har til å avleire relativt store mengder av en type forbindelser som kalles karotenoider i muskelen. Disse forbindelsene kan ikke produseres av fisken selv og i oppdrett tilsettes de derfor til fôret. I norsk oppdrettsnæring brukes i dag hovedsakelig karotenoidet astaxanthin som er fremstilt industrielt ved kjemisk syntese.
Astaxanthin er også det vi finner naturlig i vill laksefisk.
Fremstilling av astaxanthin er en kostbar prosess og i tillegg er utnyttelsen relativt lav i atlantisk laks. Mindre enn 15 % av det som fisken spiser, finnes igjen i fiskemuskelen. En viktig årsak til dette er at astaxanthin er lite løselig i vann og absorberes dårlig fra tarmen. Fordøyeligheten (andelen av spist mengde som absorberes fra tarmen) er normalt rundt 50 % avhengig av blant annet dose og innhold av fett i fôret. Nylig viste vi at fordøyeligheten også påvirkes av både temperatur og fôrinntak og at den varierer i løpet av produksjonssyklusen.
Aktuelle problemstillinger:
- Evaluering av ulike pigmenteringsstrategier
- Fôringsforsøk med ulike kilder for pigmentering (karotenoider)
- Mineralernæring og beinmineralisering
