Forskningsområde

Råvarer i fiskefôr

Nofima utvikler kunnskap om optimal bruk av dagens marine fôrråvarer, i synergi med aktuelle vegetabilske proteinkilder.

Det pågår en sterk utvikling innen ernæring og fôr, når det gjelder å utvide spekteret av råvarer til fôr. Innsatsen er viktig både for å gjøre oppdrettsfisk til nettoprodusent av marint protein, og for å ha en buffer i råvaretilgangen med svingende priser og kvalitet.

Forskningsinnsatsen for å utvide utvalget av råvarer til produksjon av laksefôr, gjenspeiler seg også i den kommersielle produksjonen, som gradvis blir mer uavhengig av fiskemel og oljer fra fiskeriene.

Kartlegging av essensielle komponenter i det marine råstoffet, av betydning for produksjonsresultat i fisk, og optimalisering av disse i kommersielle fôr, kan åpne mulighet for økt anvendelse av alternative og mer billige proteinråvarer i fôr.

Dette forutsetter imidlertid kunnskap om produksjon av balanserte fôr når det gjelder viktige aminosyrer, fettsyrer og mineraler, samt kunnskap om interaksjoner i opptak og omsetning av næringsstoffer og kontroll med antinæringsstoffer i marine og vegetabilske ingredienser.

Nofima har spesialisert seg på råstoff- og prosesskompetanse av betydning for kvalitet særlig av marine fôrråvarer, men har også betydelig kompetanse på anvendelse av en rekke ulike vegetabilske fôrråvarer, herunder ulike typer soya, mais-, hvete og ertemel produkter dokumentert i fôringsforsøk med laks og torsk.

Kvalitet av marine fôroljer er et annet forskningsmessig tema som også har vært dokumentert ved biologisk uttesting i laks.

Fiskemel og -olje

Tidligere var fiskemel og -olje dominerende ingredienser i laksefôr. Prismessig var fiskemel en ganske billig proteinkilde, relativt lett tilgjengelig, hadde forutsigbar kvalitet og var en velbalansert proteinkilde. Dette var viktig ettersom protein utgjør ca 45 % av ingredienskostnadene i fôret. Marint protein og fett er fremdeles viktige ingredienser i fiskefôr. Av verdensproduksjonen av fiskemel blir mellom 60 og 70 % brukt til fiskefôr og mellom 80 og 90 % av fiskeoljen går til samme formål.

Fiskemel eller -olje vil fortsatt være en viktig ingrediens i fiskefôret, ettersom oppdrettsfisk må ha minst 1 % marine fiskeoljer i fôret. I en fiskemelbasert diett kan hele andelen av olje komme fra vegetabilske kilder, uten reduksjon i fiskens ytelse eller helse. Men det er viktig å understreke at fettsyreprofilen i fisken vil reflektere fôret.

Biprodukter fra oppdrettsfisk

Ved å prosessere fisk, skaper man en betydelig mengde restprodukter. Filetutbyttet kan variere fra under 30 %, som i surimiproduksjon, til 60 % for laksefilet. Dette betyr at restråstoffer fra akvakultur i tillegg til fiskeri vil bli en viktig kilde til protein. Disse restråstoffene vil kunne bli prosessert ferske på samme måte som produkter som skal til humant konsum. Produktene vil dermed ha en høy næringskvalitet, som kan ha spesiell verdi når de blir brukt sammen med planteprotein og animalsk biprodukt-mel.

Om flere arter kan bli oppdrettet i en relativt balansert mengde, kan slakteavfallet fra en art være en protein- og fettkilde for en annen art. I en situasjon hvor havbruksnæringen i gjennomsnitt har 50 % avfall, kan man ved å bruke mye av det til fiskemel, redusere avfallsmengden til 10 % av produksjonsvolumet. Dette vil utgjøre 2/3 av den mengden av fiskemel som brukes til produksjonen av en kjøttetende fisk som laks. Derfor vil akvakultur snart nærme seg en situasjon der de blir selvforsynt med proteiner. Dette vil forandre næringens bærekraftighet drastisk.

I EU har bruken av protein fra animalske biprodukter vært forbudt siden 2000 på grunn av utbrudd av sykdommen kugalskap. Blodmel fra ikke-drøvtyggende dyr ble igjen tillatt i EU fra 2003 og i Norge i 2007.

Råvarer fra planteriket

Siden fiskemel og marine oljer er begrensede ressurser og prisene er høye sammenlignet med mange andre råvarer, er det et insitament for bærekraft og økonomi til å bruke andre kilder. Imidlertid inneholder en del planteråvarer antinæringsstoffer, som kan påvirke fiskens helse samt fiskens utnyttelse av næringsstoffer. Dette er spesielt et problem i kjøttetende fisk, som naturen ikke har tilpasset til en plantediett. Derfor er det nødvendig å tilegne seg kunnskap om antinæringsstoffer fra planteråvarer, før man fullt ut kan bruke slike råvarer i kommersiell sammenheng.

I tillegg er det viktig å kjenne til mengden utnyttbare næringsstoffer i hvert enkelt fôrmiddel. Aminosyresammensetningen i vegetabilske proteinkilder er annerledes enn i fiskemel, og kombinasjon av flere fôrmidler, og eventuelt supplement av enkelte aminosyrer kan være nødvendig for å dekke fiskens behov. De mest aktuelle vegetabilske proteinkildene er ulike soyaprodukter, raps og hvete- og maisgluten.

Det finnes flere vegetabilske fettkilder som er aktuelle i fiskefôr. Eksempler er soyaolje, rapsolje, palmeolje og solsikkeolje. Oljerike råvarer fra planteriket kan brukes i stor grad som fettkilde i laksefôret så lenge man oppfyller minimumskravene for essensielle fettsyrer på en til to prosent av dietten. Selv om planteråvarer ikke inneholder langkjedede omega-3 fettsyrer, har Nofima vist at laksefisk i noen grad kan produsere slike fettsyrer basert på fettsyrer tilført fra planteoljer. Denne produksjonen er for øvrig ikke stor nok til å opprettholde en fiskeoljeprofil i fiskemuskelen.

Aktuelle problemstillinger

• Nye kilder til omega-3

• Foredling av planteråvarer slik at antinæringsstoffer hemmes

• Fordøyelighet av næringsstoffene i ulike fôrmidler

• Betydning av råstoffets friskhet og produksjonsbetingelser for kvalitet av fiskemel

• Betydning av alternative fôrråvarer for vekst, fôrutnyttelse og kvalitet av sluttprodukt

• Kvalitetsbedømmelse og aktuelle kvalitetskriterier for marine oljer

• Effekt av råensilasje på fiskemel- og oljekvalitet for anvendelse til fisk og smågris

 

 

Fiskemel.

Fiskemel.

Aktuelle saker

 

Forskningsområde innenfor Råvarer i fiskefôr

Alternative ikke-marine proteinråvarer

Verdens produksjon av fiskemel er begrenset av tilgangen på industrifisk.

Biproduktutnyttelse

Målet er bedre råstoffutnyttelse fra fiskeri og havbruk.

Nye marine fôrressurser

Antarktisk krill

Utvikling av effektive metoder for konservering og prosessering av krill og plankton, samt merverdiutnyttelse og biologisk dokumentasjon i ulike markeder.

Totalutnyttelse marint råstoff

Marine fôrråvarer er en begrenset ressurs.