Omfattende forskningsinnsats legges i å hindre utbrudd av sykdom. Utvikling av effektive vaksiner innebærer langsiktig forskning og er avgjørende for at vi skal lykkes med torsk som oppdrettsart.
Effektive vaksiner er det viktigste tiltaket for å forebygge sykdom, hindre smittespredning og holde antibiotikaforbruket på et minimumsnivå.
Forbedrer vaksine mot vibriose
Klassisk vibriose har vært et problem fra man startet med oppdrett av torsk og forårsakes av flere varianter av vibriosebakterien Vibrio anguillarum. Det meste av norsk oppdrettstorsk vaksineres i dag med vibriosevaksiner tilpasset torsk, og dette har medført at antall utbrudd er betydelig redusert.
Fiskeriforskning har i samarbeid med Norges fiskerihøgskole og vaksineprodusenten PHARMAQ undersøkt hvor tidlig torskeyngelen kan vaksineres for å oppnå best mulig beskyttelse, og hvor lenge beskyttelsen varer. Dette arbeidet har resultert i at produsenten nå kan anbefale en forbedret vaksinestrategi.
Likevel ble det i 2004/05 rapportert flere utbrudd av klassisk vibriose på vaksinert torsk. Det kan ha flere årsaker. Blant annet påvises det nå andre isolater av vibriosebakterien fra syk vaksinert fisk enn de som er inkludert i vaksinene.
"I samarbeid med PHARMAQ undersøker vi derfor om vibriosevaksinen kan forbedres ved også å inkludere de nye isolatene. Vi vurderer i tillegg om nye formuleringer kan gi langtidsbeskyttelse mot vibriose i sjø", sier forsker Vera Lund ved Fiskeriforskning.
3 typer furunkulosebakterier
Atypisk furunkulose ble for få år siden første gang påvist hos oppdrettstorsk i Norge. Senere er sykdommen rapportert i et økende antall anlegg langs kysten. Det et til nå registrert 3 ulike varianter av furunkulosebakterien atypisk Aeromonas salmonicida hos syk torsk, og én av variantene synes å dominere anleggene i Norge og på Island.
Eksperimentelle forsøk har vist at furunkulosevaksine som er utviklet for laks ikke gir tilfredsstillende beskyttelse for torsk mot den mest vanlige varianten. "Kunnskap om likheter og forskjeller hos bakterievariantene er derfor viktig med tanke på utvikling av en vaksine mot atypisk furunkulose hos torsk", forteller Lund.
Virussykdommer ennå ikke et problem
Aktuelle virussykdommer som IPN (infeksiøs pankreasnekrose) og VNN (viral nervenekrose) er etter det vi vet ennå ikke rapportert i torskeoppdrett i Norge. IPN-virus er kun påvist hos voksen villtorsk uten sykdomstegn, men VNN utbrudd er allerede rapportert hos torsk i Skottland, Canada og USA - og er et økende problem. Vi har derfor gjort en rekke smitteforsøk for å undersøke hvor stor risiko virus, som er funnet hos andre marine arter i Norge, kan utgjøre for oppdrettstorsk i forskjellige livsstadier, sier seniorforsker Ann-Inger Sommer ved Fiskeriforskning.
Generelt er den aller minste torskeyngelen mest utsatt for sykdomsutbrudd som skyldes virus. Smitteforsøk med IPN-virus fra villtorsk og oppdrettskveite i Norge resulterte i sykdom og dødelighet hos små torskeyngel (0,3 gram), mens litt større yngel fikk en virusinfeksjon uten dødelighet.
Det samme IPN-viruset som gir høy dødelighet hos post-smolt laks i forsøk, ga derimot ingen registrerbar dødelighet hos den minste torskeyngelen, og synes dermed å være et mindre farlig virus for torsk.
Vi har også vist at et nodavirus, som har forårsaket VNN-utbrudd hos kveiteyngel i Norge, har gitt dødelighet hos torskeyngel når de ble eksperimentelt smittet.
Smittemodeller
Ved å undersøke torskens mottakelighet for virus og bakterier har vi kunnet utvikle egnede smittemodeller for noen av de aktuelle sykdommene hos torsk. Disse er nødvendige verktøy for å kunne studere effekter bl.a. av forskjellige vaksiner.
Resultatene er i hovedsak framkommet i to samarbeidsprosjekter mellom Norges fiskerihøgskole v/førsteamanuesis Merete B. Schrøder og Fiskeriforskning.
