Det er gjort smitteforsøk på torskeyngel med virus som kan forårsake IPN (Infeksiøs Pankreas Nekrose) og VNN (Viral Nerve Nekrose), for å undersøke om torskeyngel kan bli syke av disse virusene. Dette er føre-var-forsøk i den hensikt å være i forkant av de problemene som kan oppstå innen torskeoppdrett. I forsøkene er benyttet virusstammer som har gitt sykdom og dødelighet hos andre arter i oppdrett i Norge. Disse virus finnes dermed i vårt oppdrettsmiljø og det er viktig å vite om de også kan representere en risiko for torsken som nå introduseres i de samme omgivelser.
Det ble gjort et forsøk der torskeyngel ble smittet med et VNN-virus fra et kveite isolat. Det ga vel 50 prosent dødelighet på 0,5 grams torskeyngel i badsmitte. I forsøk på stikksmitte av 5 grams yngel var det også dødelighet. Forsøket med IPN-virus ble gjort ved at torskeyngelen ble smittet med IPN-virusisolater både fra syk laks og kveite. Resultatet var også her dødelighet etter smitte med kveiteisolatet, men langt lavere enn for VNN-viruset, og ingen av ynglene døde av lakseisolatet i dette forsøket.
- Denne typen forskning er nyttig både for å finne ut om torskeyngelen faktisk blir smittet av disse virusene, om den kan bekjempe viruset og kvitte seg med det, eller om viruset kan bæres i tilsynelatende frisk fisk. I neste omgang kan dette være nyttig informasjon i blant annet spørsmål om samlokalisering av oppdrettsarter, mener Sommer. Hun sier at virus generelt har skapt problemer for alle arter i oppdrett, og det er grunn til å tro at dette er tilfelle også for torsk. Denne forskningen blir gjort for å komme problemene som kan oppstå i forkjøpet.
Vi har stor tro på torskeoppdrett, men det er verdt å poengtere at det krever stor forskningsinnsats. Forskningen har vært sterkt medvirkende til suksessen for lakseoppdrett. Vi er blant annet med på å gi råd til oppdretterne og utvikle vaksiner med bakgrunn i forskningsresultater.
Sommer fremhever at forskningsmiljøene bør ha en god dialog med oppdrettsnæringen, og hun poengterer at dette er en viktig dialog. Oppdretterne er avhengig av nytt om forskningsresultatene, mens forskerne er avhengig av tilbakemeldinger fra oppdrettsnæringa.
Det neste steget i denne forskningen er å få forskningsmidler til å gjennomføre den. Helse og sykdomsforskning er helt vesentlig for å utvikle torskeoppdrettsnæringa. Yngelen må være frisk og levedyktig om en skal få til en vekst. Derfor må det satses også på forskning så vi kan hjelpe oppdretterne å få det til. Det må tenkes langsiktig, og forskningen må være en del av den tenkningen, for det er fortsatt nesten bare ubesvarte spørsmål ved oppstarten av denne nye næringa.
