Forskningsområde

Avlsmål

Avlsmål angir retningen til et avlsprogram, det vil si de egenskapene som man ønsker å forbedre. Det kan være tilvekst, sykdomsresistens, filetfarge og flere.

Før et avlsmål bestemmes for et avlsprogram, jobber avlsforskere med å dokumentere hvor stor del av variasjonen i en egenskap som skyldtes hhv. gener og miljø. Genetisk variasjon i en egenskap er en forutsetning for å kunne forbedre ytelsen gjennom avl.

Avlsmål kan variere mellom arter, for eksempel er rød filetfarge veldig viktig på laks, mens sen kjønnsmodning er et sentralt avlsmål på torsk. Vi tar her for oss noen av de avlsmålene vi arbeider med.

Tilvekst
Tilvekst er en av de viktigste økonomiske egenskapene i oppdrett. En fisk som vokser raskt vil produsere mer på kortere tid. I avlsarbeidet blir denne egenskapen registrert som vekt ved normalt slaktetidspunkt. Et eksempel på at avl fungerer finner vi hos laks: Etter fem generasjoner med avl for tilvekst halverte laksen den tiden den bruker til å nå slaktevekt, og den ble 25 % mer effektiv til å utnytte energien og proteinet i fôret. Muligheten for fortsatt forbedring er selvsagt til stede.

Helse
Faren for utbrudd av smittsomme sykdommer i oppdrettsanlegg er med på å gjøre næringen risikofull. I flere arter er det påvist arvelige forskjeller i motstansevne mot ulike sykdommer. Dyrene med best motstandsevne kan man finne ved hjelp av smittetesting av slektningene til de aktuelle stamdyrene. Men nyere metoder er på vei. Forskning i Nofima har vist at for virussykdommen IPN (infeksiøs pankreas nekrose) står ett enkelt gen ansvarlig for hele 70 % av den motstandsevnen som ligger i laksens gener. Dette er oppsiktsvekkende, siden vi antar at sykdomsegenskaper normalt sett styres av et stort antall gener. Genteknologien bak denne kunnskapen kan nå tas i bruk i avlsprogram. Slik kunnskap er nyttig fordi den forteller noe om risikoen dyret har for å bli syk av smitte, og ved å velge ut dyr ved hjelp av denne teknologien blir det mindre behov for å smitteteste et stort antall dyr.

Nofimas forskere har funnet en genetisk sammenheng mellom høy vekst og utvikling av ryggdeformiteter hos torsk. Det betyr at vi med ensidig utvelgelse av fiskens gode vekstegenskaper, kan få et økende deformitetsproblem i fremtiden. Derfor er det viktig at avlsprogram for torsk selekterer både for rask vekst og lite deformiteter.

Produktkvalitet
Genene kan forklare en del av variasjonen i kvalitetsegenskaper, og disse egenskapene er derfor aktuelle å forbedre gjennom avl. Dette kan være å avle frem fisk med for eksempel høyere filetutbytte eller en rødere muskelfarge (laksefisk). Det er en fordel om man kan måle egenskapene på dyret selv uten at det må slaktes, og med ny teknologi (NIR – nær infrarød spektroskopi) utviklet i Nofima er dette mulig.

Forskning i Nofima viser at vi kan styre kvalitetsegenskaper som slakteutbytte og fasthet i muskel hos torsk gjennom avl.

Aktuelle problemstillinger:

  • Vil du sammenligne produktivitet mellom genetiske grupper av fisk?
  • Estimering av potensial for å avle på enkelte egenskaper (avlsmål)

 

Nofima undersøker om avlsarbeid for økt sykdomsresistens påvirker skade av vaksine i bukhulen Foto: Nofima, Tale Marie Drangsholt
Copyright: Nofima

Nofima undersøker om avlsarbeid for økt sykdomsresistens påvirker skade av vaksine i bukhulen

Aktuelle saker

Kontaktperson

  • Kari Kolstad

    Forskningssjef, Avl og genetikk

    Mobil: +47 926 52 977

Person