Økt forbruk av fisk og skalldyr kan styrke Nordens beredskap
En nordisk studie viser at fisk og skalldyr fra hav og ferskvann har et uutnyttet potensial i nordisk matberedskap. Utfordringene er å få til effektive forsyningskjeder, og å få folk i Norden til å spise sjømaten.
Kort oppsummert
- Landene i Norden produserer mye fisk og skalldyr, men er sårbare for globale forsyningskjeder. Mer regional foredling, bedre ressursforvaltning og sterkere samarbeid kan gjøre matsystemet mer robust.
- Sjømat fra hav og ferskvann er en strategisk ressurs som utnyttes for lite i dag, og kan bidra mer til både beredskap og folkehelse.
- Nordboerne spiser mindre fisk enn anbefalt, blant annet på grunn av høyere priser og lav kunnskap om tilberedning. Dette svekker både helse og beredskap.
- For å øke sjømatforbruket trengs flere tiltak samtidig, slik som lavere moms, bedre informasjon, mer matopplæring og felles nordiske satsinger gjennom hele verdikjeden.
Norden er en av verdens største produsenter av fisk og skalldyr, men samtidig sårbart for forstyrrelser i globale handels- og transportkjeder. Til tross for stor produksjon spiser nordboerne mindre fisk og skalldyr enn det som er anbefalt. En forskningsrapport utarbeidet av nordiske forskere retter søkelyset mot behovet for et sterkere nordisk samarbeid for å styrke både næringsmiddelberedskapen og folkehelsen.
– Rapporten viser at akvatisk mat er en strategisk ressurs som Norden utnytter for lite i dag. Næringsmidler fra hav og ferskvann kan spille en større rolle for både beredskapen og folkehelsen. Og vi tjener på sterkere nordisk samarbeid i dette spørsmålet, uttaler Unni Kløvstad, fungerende stabssjef ved Nordisk ministerråd.
Sterk produksjon, men global avhengighet
Norden er en av verdens største produsenter og eksportører av fisk og skalldyr. Norge, Island, Færøyene og Grønland står for store deler av produksjonen, mens Danmark, Sverige og Finland i større grad er avhengige av import og videreforedling.
Samtidig er verdikjedene sterkt globalisert. En stor del av den nordiske fisken eksporteres for bearbeiding utenfor regionen, og produksjonen er avhengig av både internasjonal transport og importerte råvarer til fiskefôr. Det gjør systemet sårbart ved forstyrrelser i handel og logistikk, for eksempel som følge av geopolitiske endringer. Produksjonen skjer dessuten i mange tilfeller langt fra de områdene der befolkningen er konsentrert.
Rapporten peker også på overfiske og mangelen på langsiktige avtaler om visse felles fiskebestander som faktorer som svekker motstandskraften. Når en stor del av bearbeidingen skjer utenfor Norden, blir dessuten den regionale kontrollen med verdikjeden svakere.
For å styrke beredskapen anbefales blant annet økt regional foredling, diversifiserte fôrkilder og styrket samarbeid om en bærekraftig forvaltning av fiskebestander.
– Nofima utarbeider nå sammen med andre forskningsinstitutt en bred forskningsbasert dokumentasjon av sjømatens rolle og betydning i matsystemene og for matsikkerhet, sier Bente E. Torstensen, administrerende direktør i Nofima.
Nordboerne spiser stadig mindre fisk
Men det holder ikke med bare produksjon for å styrke beredskapen. Forbruk spiller også en viktig rolle. En nordisk undersøkelse viser at nordboerne spiser betydelig mindre fisk og skalldyr enn det som er anbefalt, og forbruket fortsetter å avta. Samtidig fremheves behovet for et mer variert kosthold, med flere typer fisk og skalldyr enn i dag.
Én forklaring på det synkende forbruket er prisutviklingen. Fisk og skalldyr har hatt den største prisøkningen blant næringsmidler i Norden og har blitt over 40 prosent dyrere siden 2015. Manglende kunnskap om tillaging og lite erfaring med å spise fisk påvirker også forbruket.
Forskningsrapporten slår fast at ingen enkelttiltak er tilstrekkelige for å øke forbruket. Det kreves flere parallelle tiltak som styrker både tilgang, kunnskap og motivasjon. Blant forslagene er redusert moms på fisk og skalldyr, målrettede informasjonstiltak overfor unge mennesker, og mer undervisning om matlaging på skolen. Også offentlige måltider, som serveres på eksempelvis skoler og sykehjem, fremheves som viktige for å øke forbruket, i likhet med satsning på mindre kjente og mer prisgunstige arter.
Nordisk samarbeid styrker motstandskraften
Forskningsrapportens samlede konklusjon er at næringsmidler fra hav og ferskvann utgjør en strategisk ressurs for Nordens næringsmiddelberedskap, men kan spille en enda større rolle enn i dag.
– For at Norden skal bli mindre sårbart, trenger vi både sterkere verdikjeder og at flere velger fisk og skalldyr på tallerkenen. Det krever fellesnordiske tiltak – fra produksjon og foredling til kunnskap og forbruk, sier Bente Torstensen.
Dermed kan næringsmidler fra hav og ferskvann bli en enda viktigere del av et robust næringsmiddelsystem, styrket beredskap og bedre folkehelse i Norden.
Fakta om forskningen
Finansiering
Prosjektet «Akvatiske matsystemer i Norden» er et samarbeid Nofima, Universitetet i København, Universitetet i Aarhus, Islands universitet, Lunds universitet og Færøyenes universitet, med støtte fra Nordisk ministerråd.
Forskningsrapport
Forskningsrapporten «Nordic Aquatic Food Systems: System Preparedness and Recommendations for Increasing Seafood Consumption» belyser de nordiske verdikjedene for fisk og skalldyr og hvordan forbruket av næringsmidler fra hav og ferskvann kan øke på en bærekraftig måte.
Rapporten er den første av to forskningsrapporter om samme tema.
Les forskningsrapporten her:
