Bakgrunn
For 11 år siden var det en håndfull småysterier i Norge - gardsysterier, seterysterier og små fellesysterier - og det var en smertefull prosess mellom myndigheter og de første pionerene i bransjen. Men det var også det året de første gardsysteriene fikk autorisasjon av Mattilsynet. Siden den gang har det blitt etablert mer enn 100 ysterier, og det store flertallet har et konstruktivt samarbeid med myndigheter som Mattilsynet og de gode hjelpere som Innovasjon Norge. Motivasjonen for de som har vært med på denne utviklingen har vært ulik, men ønsket om en større lokal verdiskapning har ofte vært en sentral problemstilling. Men uten en ekte kjærlighet til den gode maten hadde det neppe vært tilstrekkelig motivasjon til den utviklingen vi har sett. Selv om andelen småskalaprodusert ost fortsatt ligger langt under 1 % av forbruket, så har det vært mer synlig i markedet takket være denne kjærligheten og økte bevissthet blant forbrukerne til det gode matproduktet
Det å utvikle og produsere matvarer av en særskilt kvalitet, slik at det er ulønnsomt eller svært vanskelig for internasjonale konkurrenter å produsere dem (noen ganger også ulovelig), er en konkurransestrategi som har vært utviklet med hell i mange europeiske regioner. Små bedrifter har en meget god mulighet for å finne beskyttelse gjennom å produsere matvarer av særskilt kvalitet. Imidlertid er denne utviklingsveien også en god mulighet for større bedrifter. Erfaringer internasjonalt viser at det er de helt små bedriftene som går foran og viser vei og skaper aksept blant forbrukerne for en større differensiering av pris og kvalitet på mat og skaper dermed nye markedsmuligheter.
I flere europeiske land som Frankrike, Portugal, Italia og Sveits, er meieriprodukter en varegruppe hvor det for spesielle produkter oppnås svært høy verdiskapning både i råvareproduksjon og foredling. Det gjelder spesielt ost og smør. Nesten alle norske småprodusenter av meieriprodukter har hentet og henter fortsatt kompetanse og inspirasjon utenlands. Innhenting av kompetansen har vært mest konkret på det produksjonstekniske, men også i utfordringene med å finne gode løsninger for distribusjon, markedsadgang og organisering finnes det mye kompetanse å hente inn.
Innledning
Nofima Mat har gjennom flere år hatt et samarbeid med Innovasjon Norge (IN) på utvikling og gjennomføring av produktutviklingsnettverk for matindustrien. Mange av disse nettverkene har vært vinklet mot SMBer, men det har også vist seg hensiktsmessig å ha med enkelte større bedrifter. Tema for noen av nettverkene har vært internasjonal konkurransekraft og produktutvikling. Liten og Vidsynt og Liten og Vidsynt Videregående (LVVG) har vært to nettverk skreddersydd spesielt for små meierier, enten det er gardsysterier eller mindre fellestiltak. Målsetningen har vært økt konkurransekraft, og innholdet har vært skreddersydd avhengig av behovet for den enkelte deltager, men alle skulle i løpet av tiden nettverket varte utarbeide et prosjekt som kunne være alt fra produksjonstekniske problemstillinger til design.
For å kunne organisere et nettverk for mindre bedrifter må dette i større grad skreddersys og utvikles på de mindre bedriftenes vilkår. IN har god kjennskap til de vilkår og utfordringer som ligger foran småskala- og gårdsmeierier, og kjenner til det arbeidet som gjøres i en rekke land for å utvikle denne næringen. Disse internasjonale erfaringene vil kunne gi et betydelig bidrag til å løse de utfordringene som bransjen står ovenfor, og vil gjøre bedriftene bedre i stand til å møte utfordringene de møter i det norske markedet og vil forberede for og vise mulighetene i eksportmarkedet.
Målgruppe
Målgruppen for nettverket er småskala ysterier, gardsysterier og meierier med færre enn 20 ansatte, som har en godt etablert produksjon og som har klart å etablere et marked for sine produkter. Bedriftene bør ha en oversiktlig og trygg økonomi, eller har planer som viser at en realistisk markedsutvikling vil kunne gi en sunn økonomi. Det må være bedrifter som er interessert i utvikle sin kompetanse innen internasjonale trender og utvikling, både innen teknologi, marked og organisering. Denne kompetansen ønskes for å utvikle produkter som er internasjonalt konkurransedyktige, primært for å sikre bedriften sin posisjon i det nasjonale markedet ikke minst i forhold til import. Men det vil også kunne påvises potensial for eksport mot utvalgte, krevende markedssegmenter.
En særlig utfordring for dette nettverket vil være å velge ut deltagere som er ensartet nok til at alle vil ha nytte av et slikt tilbud. Småysteriene er bedrifter som kan være i svært ulike stadier. Mange vil, når de starter i meget liten skala, ikke oppleve salget som noe problem, da det lokalt i et nærmarked vil være aksept for produktet, ofte ved direkte salg fra gården/produksjonsstedet. Oftest kan det være rammebetingelsene som kan være det mest påtrengende problemet. Når utfordringene i forhold til rammevilkår er løst vil det snart være kunnskap om markeds- og produktutvikling som blir flaskehalsen. Selv i et småskalaysteri vil skalafordelen gjøre seg gjeldende i forhold til å få en best mulig kostnadsstruktur.
Et særtrekk ved de 2 Liten og Vidsynt nettverkene er at også flere av de mindre anleggene til TINE har vært med. Dette har vært meget positivt, mye mer en forutsett, da det viser seg at begge parter har mye av de samme problemstillingene og utvekslingen i nettverket har vært svært positiv for alle parter. Interessen for å bli med i LVVG var meget stor, og av 10 bedrifter som ble kontaktet var det 9 som gikk med i nettverket.
Fordi rammebetingelsene vil være et svært viktig element i dette prosjektet vil myndigheter og organisasjoner som er involvert i dette, være viktige medspillere og bidragsytere. Disse kan være LMD, Mattilsynet, UMB, KSL Matmerk med flere.
Målsetning for prosjektet
- Bidra til en styrket konkurranseevnen i 6 til 9 norske småskala meieribedrifter gjennom en målrettet bedriftsutviklingsprosess der kompetanseoppbygging og produktutvikling i den enkelte bedrift står sentralt.
- Bidra til en kompetanseutvikling for myndigheter og organisasjoner om internasjonale vilkår og potensial i småskala meieriproduksjon, slik at de kan bli effektive medspillere for å utvikle disse bedriftene.
- Øke kompetansen både for bedriftene og myndigheter og organisasjoner om internasjonale markeder og trender, med en trygg forståelse av de matfaglige aspekter
- Stimulere til bedriftssamarbeid innen gruppen, både for å utveksle kompetanse, samarbeide organisatorisk og til kommersielle relasjoner og eksportfremstøt.
- Økt lønnsomhet som følge av en målrettet produktutvikling i bedriftene.
Bedriftene skal etter at de har deltatt i PU- nettverket, ha en visshet om at:
Bedriften har en god kjennskap til rammevilkårene som gjelder for denne type produksjon i EU, og den nasjonale tilpasning til disse.
Bedriften har utviklet, eller plan for å utvikle, et eller flere produkter som er konkurransedyktige i en internasjonal konkurranse, enten for å styrke sin posisjon i det nasjonale markedet eller for å utvikle sine ambisjoner for eksport.
For å komme frem til dette skal bedriftene gjennom følgende elementer:
En sikker evaluering av nå situasjonen, rammebetingelser for etablering og produksjon, hjelpeinstanser for produktutvikling, organisatorisk og politisk støtte til utvikling av bedriftsgruppen. Analyseverktøy for småskala produsenter (samling 1).
Trender innen europeisk småskala meieriproduksjon, eksempler på suksesser, rammebetingelser i produksjon og marked. Teknikker og instanser for å legge markedets behov til grunn for en målrettet produktutvikling (samling 2).
Emballasjeutvikling for småskala produksjon. Markedsplanlegging for internasjonalisering. Dybdeinnsikt i forbrukernes behov og preferanser (samling 3).
Hvordan sikre seg markedsadgang, logistikk, forhandlinger, prisstruktur, arbeid mot markedet (samling 4).
Inholdet vil kunne avvike ettersom behovene som avdekkes under nettverkets framdrift.
Tiltak for å nå målene
En grundig prosess med utvelgelse, analyse og motivering av deltagerbedriftene. Bedriftene må legge frem sine regnskaper og eventuelt markedsplan
Et aktivt samarbeid med Matforsk sine partnere i utviklingen av småskala bedrifter og gardsforedling; Kompetansenavene, UMB med mer.
Analyse av den enkelte deltagerbedrift både for å sikre prosjektansvarlig og bedriften selv en trygg innsikt i bedriftens potensial, og forankre deltagelsen i nettverket i bedriftens egne planer.
Samlinger der bedriftene gis rikelig anledning til utveksling av erfaringer, få ny kunnskap og legge planer for arbeidet mellom samlingene. Bedriften definerer selv sine egne "hjemmeoppgaver", prosjekter de skal jobbe med i egen bedrift. Disse prosjektene skal passe inn i en helhetlig strategisk utvikling av bedriftene.
Oppfølging av veileder i den enkelte bedrift mellom samlingene.
Det legges opp til størst mulig brukerstyring av nettverket, der deltagerne får reell innflytelse på innholdet i nettverket, dets innhold og fremdrift.
Arbeidsform på samlingene
Det skal stimuleres til en aktiv dialog mellom deltagerne, og prosjektansvarlig skal sørge for at alle trekkes med.
Det blir faglige forelesninger som presenterer bakgrunnskunnskap, metoder og teknikker som kommer til nytte i bedriftenes arbeid.
Det blir satt av rikelig med tid til bedriftenes presentasjon av egne prosjekter, med anledning til diskusjon og aktiv hjelp fra de øvrige deltagerne.
Det blir gruppearbeid der den kunnskapen som kommer opp underveis settes inn i en sammenheng i forhold til bedriftenes egne prosjekter
Besøk på bedrifter og institusjoner som er relevante for deltagerne.
Innhold i samlingene og framdriftsplan
Samling 1 i Norge
2 dager
1. kvartal 2009
- Skape en felles plattform for et godt nettverksarbeid, få alle bedriftene til å føle seg som likeverdige partnere
- Presentasjon av bedriftene og deres prosjekter, bli kjent
- Definer de viktigste hindringene i bedriftenes utvikling
- Hvor står premissleverandørene i Norge; ønsker man en småskala foredling av melk på næringas egne forutsetninger. Teller det noe hva en gjør i andre land
- Innføring i noen europeiske trender innen småskala meieriforedling
- Planlegging av arbeidet i egen bedrift frem til neste samling.
- Arbeid og produktutvikling i egen bedrift, bistand av veilederen Straks etter første samling avtales møte med bedriften der veilederen tar tak i de viktigste utfordringene sammen med bedriften. Det settes opp planer for hvilke krav bedriften må oppfylle og hvilke produkter det kan satses på for å bli internasjonalt konkurransedyktige
Samling 2 i Frankrike
Vår 2009 Produktutvikling - Innovasjonsprosessen
- Hvordan drive konkurransedyktig produktutvikling i egen bedrift
- Eksempler på suksesshistorier og bedriftsbesøk
- Hvor finner vi teknologien
- Planlegging av arbeidet i egen bedrift frem til neste samling.
- Hjemmearbeid, bistand av veilederen Bedriften starter sitt produktutviklingsarbeid, og benytter enten intern kompetanse eller eksterne partnere. Veilederen hjelper til med å sette opp planen for produktutviklingen.
Samling 3
4. kvartal 2009
Sted ikke avklart
Markedet nærmer seg. Hvordan sikre at produktene presenterer seg slik forbrukeren, og kjedene, vil ha det.
Samling 4
1. kvartal 2010
Sted ikke avklart
Hvordan sikre seg markedsadgang enten det er nærbutikken eller i et krevende internasjonalt marked.
Det endelige innhold og lokalisering av samlingene 2 og 3 blir avgjort av deltagerne selv gjennom en diskusjon på samlingene og gjennom samtaler under oppfølging av prosjektledelsen i den enkelte bedrift.
Økonomi
Den enkelte deltagende bedrift betaler en deltageravgift på kr 16.000, mindre bedrifter kan søke om å få denne redusert. Da kan hver bedrift ha med 1-3 personer på hver samling. Deltagerne dekker egne reise- og oppholdsutgifter. Prosjektledelsen bestreber seg på å holde så lave kostnader som mulig. Små bedrifter kan innbetale deltageravgiften over flere omganger.
