Italienere vil gjerne ha norsk lam

Forbrukerne som var plukket ut til fokusgruppene måtte like kjøtt fra lam og være opptatt av matlaging for å kunne delta.

The taste of salt

De italienske forbrukerne var opptatt av utseende på kjøttet, og kommenterte fargen som svært viktig.
- Det skal heller ikke være for salt. The problem is not the "taste of lamb" but the "taste of salt" var en kommentar det er verdt for produsentene å bite seg merke i, forteller forsker Margrethe Hersleth.
- Ikke uventet synes italienerne smaken var for skarp, og må tilpasses den italienske gane. Italienske forbrukere vil gjerne kunne kombinere produktet med andre råvarer, som ost, gressløk, ruccola, kiwi og melon, fortsetter Hersleth.
De norske fokusgruppene var imidlertid opptatt av å bevare autensiteten til norsk fenalår, og var mer skeptiske til å blande den med utenlandske råvarer. Flere reagerte på å putte fenalår inn i en gresk rett.

Fokusgruppenes innspill blir nyttig informasjon når prosjektgruppen i 2008 planlegger en stor forbrukerstudie i Norge og Italia, der mellom 100-150 forbrukere fra hver av de to landene blir involvert.

Opprinnelsesland viktig

- Italienerne assosierte norsk lammekjøtt med ren natur og solide lover og reguleringer. Holdningen var også at Italiensk lammekjøtt er bra, men de var mer skeptiske til kjøtt fra Øst-Europa og New Zealand, forklarer Margrethe Hersleth.

Fokusgruppene i Norge vektla at lam til produksjon av fenalår må gå i fjellet. Forbrukerne mente videre at det er viktig at det brukes norsk lam til fenalår, men region utover dette anså de norske gruppene som mindre viktig. Italienerne var helt på linje med de norske forbrukerne og ga følgende anbefaling: "Norwegian Lamb" bør være merkevaren, ikke andre brand som for eksempel Arctic lamb. Argumentet for det var at norsk fisk har kvalitetsstempel i Italia, og at det var viktig å benytte seg av den positive merkevaren.

Dette er Arktisk lam
Prosjektet skal gi innsikt i hvordan ulike beiteforhold og produksjonssystemer påvirker kjøttkvalitet hos lam, og hvordan slike kvaliteter kan brukes til å markedsføre norsk lammekjøtt i et nasjonalt og internasjonalt marked.

Dette skal gjøres ved å se på effekter av nordlig klima på fôrkvalitet, og å se på hvordan kjøttkvalitet påvirkes av beitet. Videre skal man studere kvalitet sensoriske egenskaper og forbrukeraksept, samt betydningen av mattradisjoner, produksjonsmetoder og opprinnelsessted. Det skal utvikles internasjonale konkurransestrategier som kan tilpasses små og mellomstore matforedlingsbedrifter.

Deltakere
Bioforsk (prosjektleder), Nordlandsforskning, Gilde Norsk Kjøtt, Aron Mat, Thulefjord, Voss kjøttindustrier og Matforsk.

Finansiering
Norges Forskningsråd, Avtalepartene jordbruksavtalen og fondet for forskningsavgifter, FMLA i Nordland, Troms og Finnmark og forskningsinstitusjonene.