Meitemarken er en enkel organisme med enkle modellsystemer – en av de enkleste modellsystemer vi finner i dag. Men meitemarken har tarm, og tarmbakteriene ekstraherer ut næring fra det den spiser akkurat som hos oss mennesker. Hos meitemarken finner vi også signalmolekylet Serotonin, som vi i dag mest assosierer med sinnstilstanden hos et menneske.
Finner igjen et signalmolekyl
– For å forstå hvorfor jeg forsker på meitemark, må du være med på en reise tilbake i tid – kanskje 500 millioner år. Da hadde kanskje forløperen til det som skulle bli mennesker de samme mekanismene som meitemarken har i dag. Hvis vi overfører kunnskapen om denne enkle organismen til oss mennesker, kan vi bedre forstå utviklingen av vår egen tarmflora, sier Knut Rudi.
Han stopper opp, tar en dypt åndedrag og fortsetter:
– Signal-molekylet Serotonin fungerer trolig som en mekanisme som gjør at meitemarken slutter å spise. Sannheten er at hadde ikke meitemarken hatt dette molekylet som får den til å slutte og spise, ville den spist hele tiden, og fått i seg så mange bakterier at den til slutt blitt spist opp innenfra av bakteriene i tarmsystemet. Dermed er dette molekylet helt nødvendig for markens eksistens, forklarer Knut Rudi.
Sammenheng mellom psykisk helse og molekyl
Hvis denne kunnskapen overføres til mennesket, så kan vi anta at Serotonin har hatt samme utgangspunkt hos oss en gang for 500 millioner år siden. I dag forbindes molekylet med psykisk helse. Det interessante er dermed å finne ut mer om årsakssammenhengene.
– Kan personer med fedmeproblemer ha mindre av molekylet Serotonin enn andre?, spør forskeren på nytt. Han er ikke den første forskeren i verden som er opptatt med å undersøke bakteriesamfunn. Charles Darwin var i sin tid opptatt av å studere modellsystemer hos enkle mekanismer som meitemarken, og han interesserte seg for hvordan arter tilpasset seg omgivelsene de levde i.
Den historiske utviklingen er viktig, synes Knut Rudi. Han mener vi mennesker er opptatt av det vi ser, og vier ingen oppmerksomhet mot det vi ikke ser, selv om det er viktig for vår eksistens og vår helse. Derfor synes Knut Rudi at den lille meitemarken, som kanskje er en av de eldste organismene på jorda, får altfor liten oppmerksomhet.
Enkle husdyr
Knut Rudi har en todelt stilling. Ved Nofima Mat forsker han på bakteriesamfunn. Han ser på hvordan bakteriesamfunn oppstår og utvikler seg. Forskningsfeltet er bredt og handler om bakteriesamfunn i mat, og om bakterier i tarmens betydning for vår helse. Knut Rudi er også ansatt som forsker ved Høgskolen i Hedmark, der han primært forsker på modellsystemer, med meitemarken som forsøksdyr.
– Det er greie forsøksdyr, som ikke stiller store krav. Ikke trenger de noe særlig med mat og ikke trenger de mye plass. En boks med jord som bolig holder lenge, og så gir vi dem en form for melblanding nå og da, ler Knut Rudi.
Utdypende beskrivelse
