Torsk er på full fart inn som den nye oppdrettsarten for marin akvakultur i Norge. Mye viktig arbeid har tidligere vært gjort på torskeoppdrett i mer ekstensive systemer, det vil si i små avstengte poller eller store poser. Likevel, AKVAFORSK mener at en lønnsom torskeoppdrettsindustri i fremtida kan bare foregå ved hjelp av intensive systemer.
AKVAFORSK har erfaring med forskning og produksjon av kveitelarver i intensive systemer siden 1985. I tillegg har en av våre forskere 20 års kompetanse fra klekkeridrift i Middelhavet på arter som havabbor (sea bass) og havkaruss (sea bream).
Det var med stor interesse vi startet studier av torskeyngel ved AKVAFORSK i vinter. Ville torskeegg og larver være forholdsvis enkle å oppdrette i en intensiv sammenheng som sea bass og sea bream, eller ville torsk stille mer detaljerte krav til oppdrettsmiljøet som for eksempel kveite gjør? Vårt hovedmål for denne første sesongen var å starte utviklingen av en enkel, sikker og forutsigbar metode for intensiv produksjon av torskeyngel. Dette er en filosofi som ble fulgt under utviklingen av metoder for lakseyngel produksjon ved AKVAFORSK tidlig på 80-tallet, da settefisk-produksjonen i industriell skala var langt fra stabil. På dette stadiet i utviklingen av industrielt torskeoppdrett ser vi økt forutsigbarhet som det viktigste målet, istedenfor utvikling av protokoller for rekordartet produksjon med dertil små sikkerhetsmarginer.
Befruktede torskeegg ble innhentet fra Lofilab AS og innkubert i lett modifiserte kveiteegg inkubatorer. Plommesekklarvene ble deretter overført til 1200 liters semi-kommersielle startfôringskar. Torsken ble ikke presset til høye veksthastigheter ved for eksempel bruk av høye vanntemperaturer – igjen, sikkerhet var vårt mål for denne sesongen. For hver endring i fôrtype ble det brukt lengre perioder med overlapping. Overlevelse fra nylig klekkede larver til 2 grams yngel (juveniler) var 14%, og under transport til et kommersielt vekstanlegg ble det observert 0.1% dødelighet i tillegg til at torsken spiste umiddelbart – alle indikasjoner på en høy yngelkvalitet.
Kannibalisme har vært fremholdt som et stort problem for utviklingen av lønnsomt torskeoppdrett og at størrelsessortering må til under yngelproduksjonen. Vi sorterte aldri torsken, og observerte kannibalisme meget sjeldent trass i mange timer med inspeksjon ved karkanten. Derimot brukte vi mye tid på nitid kontroll med tettheten av levendefôr og fôrmengden når yngelen ble tilvendt tørrfôr. Det er lett i disse dager å glemme at man under utviklingen av lakseoppdrettet ofte observerte aggressiv atferd mellom yngelen og stor dødelighet. Da vi utviklet nye typer fôrautomater og fôringstabeller fikk vi bukt med dette problemet. AKVAFORSK mener at kannibalisme hos torskeyngel er et resultat av sub-optimale fôrings- og miljøforhold, og at videre arbeid med fôrtilgjengelighet vil kunne redusere dette problemet.
Ved AKVAFORSK vil arbeidet i tiden fremover fokusere på videreutvikling av produksjonsmetoden for industriformål og for sikker leveranse av yngel til vårt avlsarbeide på torsk, i tillegg til studier av stamfiskernæring hos torsk - en annen viktig del av enhver intensiv akvakulturoperasjon.
