Vi har funnet et område i arvestoffet, DNAet, som virker inn på graden av ILA-resistens hos Altantisk laks, sier Thomas Moen, stipendiat ved AKVAFORSK.
I dette arbeidet har Moen tatt i bruk QTL-mapping, en metode som blir mer og mer populær i molekylærgenetikken og hvor DNA-markører tas i bruk. Det er første gang et slikt QTL studie er gjort på sykdomsresistens i Altantisk laks.
Vi har også laget et såkalt koblingskart, som forteller hvordan markørene er plassert i forhold til hverandre på kromosomene og hvilke genetiske distanser det er mellom dem. Det er første gang et slikt kart er laget for Atlantisk laks, fortsetter Moen og viser til at dette vil bli nyttig i videre genkartlegging.
Innenfor de aktuelle kromosomområdene kan det ligge tusenvis av gener som koder for ulike egenskaper. Nå må vi gjøre QTL området mindre for å finne det genet som koder for ILA-resistens. Dette er fullt mulig, men krever mye arbeid. Liknende arbeid er allerede gjort på flere plante- og dyrearter.
Moen ser for seg at QTL metoden vil kunne brukes i rutinemessig arbeid på avlsstasjoner i fremtiden, kanskje innen 5 år, for å gjøre avlsarbeidet mer effektivt.
Fisk som har gått gjennom smittetest kan ikke brukes videre i avlsarbeidet. QTL kan brukes til å plukke ut de beste individene innenfor de beste familiene, sier Moen.
Foreløpig brukes ikke QTL-mapping så mye i avlsarbeid og genotypingen er for dyr til å gjøre metoden lønnsom i kommersiell skala.
Sammen med en gruppe i California har Moen også sett på QTL for kuldetoleranse og vekst hos tilapia. Oppdrettet av denne tropiske arten er stort i Asia. I de nordlige områdene sliter man imidlertid med at fisken ikke er helt tilpasset omgivelsene. QTL mapping for filetfarge hos laksefisk står også for dørene.
