Bakgrunnen for avhandlingen er at man vil vurdere mulighetene for bruk av genetiske markører i avlsarbeid, slik at de kan supplere tradisjonelle metoder. For å gjøre dette må man først finne genene som styrer de enkelte egenskapene. I Moens arbeid er det jakten på sykdomsgenene som har vært fokus. Moen brukte QTL-mapping (Quantitative Trait Loci) som verktøy for å identifisere genene han lette etter.
I arbeidet fant han et område i laksens arvestoff som styrer motstandsdyktighet mot den alvorlige virussykdommen ILA (infeksiøs lakseanemi). Han gjorde et tilsvarende studium på tilapia der han fant et område som kodet for kuldetoleranse. Begge disse funnene er verdifulle fordi man kan oppgradere avlsmaterialet betydelig ved å velge ut fisken med de rette genene som stamfisk. Moen laget også et genetisk koblingskart, det første i verden på laks, som forteller hvordan markørene er plassert i forhold til hverandre på kromosomene og hvilke genetiske distanser det er mellom dem.
Det oppgitte emnet for prøveforelesningen er: ”Applications of induced genome alterations to aquaculture, with specific emphasis on the production of clonal genomes”.
Komiteen består av prof. Roy Danzmann (University of Guelph, Canada), prof. Øystein Lie (GenoMar ASA), og prof. Dag Inge Våge (Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap). Veiledere har vært prof. Sigbjørn Lien (Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap) og Dr. Luis Gomez Raya (University of California). Størstedelen av arbeidet har vært utført ved AKVAFORSK, men Moen har også hatt et studieopphold ved University of California (Davis).
Thomas Moen er 32 år og oppvokst på Lillehammer. Han gikk ut fra universitetet i Oslo med cand. scient.-grad i biokjemi i 1999. Han har siden jobbet i AKVAFORSK, og fortsetter å forske for Akvaforsk i Centre for Integrated Genetics (CIGENE).
Forsvaret av avhandlingen finner sted i Urbygningen ved Norges Landbrukshøgskole i Ås, 25 juni klokken 12.15.
