Med det nye genpatentet effektiviserer Akvaforsk avlsarbeidet på torsk på en revolusjonerende måte og gjør torskeoppdrett mer lønnsomt. Metoden gjør det mulig å avle fram torsk som er optimalt tilpasset miljøet der den skal oppdrettes. Avl som tar hensyn til lokale miljøforhold, er helt nytt.
Akvaforsk ledende på torskeavl
Akvaforsk har utviklet seg til landets ledende miljø i oppdrettsforsking. De satser mye på den nye oppdrettsarten torsk, og er blant annet først i verden med systematisk avl på denne fisken. Virksomheten foregår på Ås i Akershus, Averøy og Sunndalsøra i Møre og Romsdal. Fra 2002 til i dag har Akvaforsk bygget opp landets mest omfattende kompetanse på torskeavl og gjort driften kommersiell.
Akvaforsk har i dag, som første miljø i verden, lyktes med å produsere 2. generasjons oppdrettstorsk i familier.
Gjennom Marine Breed AS ble det denne sesongen solgt rogn til produksjon av flere millioner torskeyngel. Neste sesong vokser dette antallet betydelig. Fisk som blir produsert fra denne rogna, øker oppdretternes lønnsomhet med om lag kr 5 per kilo. Det er en svært merkbar forbedring for oppdretterne.
Byks framover med genpatent
Med det nye genpatentet vil lønnsomhetsforbedringene gjøre et byks framover. Den nye genteknologien gjør at Akvaforsk kan finne de beste individene og sette sammen en avlsgenerasjon som starter på et høyere nivå enn den ellers ville gjort.
Teknologien medfører ikke noen som helst genmanipulering. Den identifiserer nyttige gener hos torsken, slik at Akvaforsk kan effektivisere det tradisjonelle avlsarbeidet, slik vi kjenner det fra husdyr på land.
Genpatentet er basert på veletablert kunnskap om at hemoglobinet – som transporterer oksygenet i fisken – er forskjellig i torsk av ulike stammer. Lofottorsk er forskjellig fra Møretorsk som skiller seg fra Østersjøtorsk osv. Årsaken er ren darwinisme – forskjellene gjør at torsken klarer seg bedre i sitt miljø. Den vokser bedre, får finere filet og holder seg friskere.
Akvaforsk har, som de første, identifisert alle genene som styrer torskens hemoglobinproduksjon. De har dermed kunnet utvikle en effektiv metode for å bestemme fiskens hemoglobintype. Det er denne metoden de nå har søkt internasjonal patent på.
Et stort antall potensielle stamfisk kan dermed screenes svært raskt for de aktuelle genene.
Når du kan plukke ut stamfisk på denne måten, kan du designe torsk som er optimal for ulike miljøforhold. I teorien kan det for eksempel bety at du avler fram en fisk til Ryfylke og en annen til Trondheimsfjorden. Fordi de er mer optimalt tilpasset, vil begge disse vokse bedre og være mer lønnsomme enn en standardfisk til å bruke overalt.
