Utredningen gir et realistisk bilde av status og fremtidige forskningsbehov for næringen, og vil være nyttig for oppdretterne selv, for forskningsaktører og for investorer.
Norges produksjon av torsk er relativt lav, men øker raskt. Likevel kan målet om å produsere 100 000 tonn/år innen 2010 virke optimistisk. AKVAFORSK har nylig intervjuet en rekke kommersielle aktører i næringen (fiskeoppdrettere og fôrprodusenter) i og utenfor Norge samt FoU-institusjoner i Norge.
De mest presserende behovene for forskning og utvikling innen torske- og kveiteoppdrett er kartlagt, med hovedvekt på ernæring, fôr og fôring. Rapporten som er utarbeidet vil hjelpe fiskeoppdrettere til å evaluere sin produksjon, den vil gi forskningsinstitutter innspill til deres forskningsprioriteringer og finansielle aktører vil få et innblikk i hvilke tiltak som gir en fremgangsrik og forutsigbar oppdrettsnæring. I utdraget som følger har vi kun tatt med eksempler fra torskeoppdrett.
Næringens forskningsbehov
Flere norske torskeklekkeri har kommet forbi den vanskelige startfasen, og produserte flere millioner yngel i 2005. Det er forbedringer både i form av lavere dødelighet og mindre synlige deformiteter. Mange klekkeri har nå gått over til rotatorier som eneste levendefôr, men noen setter fortsatt sin lit til Artemia som et tilleggsfôr ved tilvenning til tørrfôr. Disse klekkeriene har ofte en lavere forekomst av deformiteter enn de som kun bruker rotatorier. Dette gir grunn til å stille spørsmål ved kost/nytteverdien av å bruke kun rotatorier.
Klekkeriene rangerer fôring og ernæring høyest på sine anbefalinger for videre forskning, med helse og vannkvalitet deretter. Innen ernæring ønsker de mer kunnskap om stamfiskernæring, f. eks hva som gir bedre rognkvalitet. Optimalisering av fôringsregime og forbedringer av den ernæringsmessige kvaliteten på sammensetning av levendefôr og tilvenningsfôr, er også høyt prioriterte områder. Innen helse er muligheten for å vaksinere små fisk og en videre reduksjon i deformitetsforekomsten prioriterte områder for forskning. Det er også behov for standardiserte metoder for evaluering av deformiteter.
I matfiskproduksjon er det store variasjoner i fôringsregime, noe som tyder på en mangel på gode rutiner ved oppdrett av torsk i merd. Torsk som rømmer fra merdene er en utfordring, både pga tap for oppdretterne og for effekten det har på menigmanns syn på torskeoppdrett. Disse utfordringene er sammen med sykdomsbehandling og bedre vaksiner områder hvor matfiskprodusenter ønsker mer forskning. En positiv tendens er at flere matfiskprodusenter har erfart at utsett av større yngel enn tidligere medfører lavere dødelighet som følge av vibriose og kannibalisme.
Fôrprodusentene ser de største utfordringene i å finne erstatninger for fiskemel og marine oljer i torskefôr.
Innspillene fra næringa viser at effektive investeringer i forskning og utvikling må gjennomføres for å utvikle en lønnsom industri knyttet til oppdrett av torskl. Eksisterende forskning må styrkes og videreutvikles, og betydelige ressurser må tilføres for å nå de mål som er satt.
Bidrar til utviklingen av oppdrett av marin fisk
Flere anerkjente forskere fra AKVAFORSK har deltatt i arbeidet med utredningen, og deres kontaktnett og arbeidsform inn mot næringen har sørget for stor grad av åpenhet og utveksling av kunnskap. Utredningen omfatter også en oppdatert vitenskaplig litteraturliste innen områdene stamfiskernæring, ernæring og deformiteter, ernæring av matfisk, ernæringseffekt på produktkvalitet og fiskevelferd i torskeproduksjonen.
