Oppdrett av kveite er avhengig av en sikker produksjon av levedyktige kveitelarver, som forutsetter at man har kunnskap om fiskens forplantningsbiologi. Siden kveita ikke gyter frivillig i fangenskap, er man derfor avhengig av å vite når de er gytemodne. Ved å identifisere hvilke hormoner og reseptorer som styrer gytingen, kan denne prosessen gjøres mer forutsigbar slik at rognen strykes på det tidspunkt da den har høyest kvalitet.
I doktorgradsarbeidet har Kobayashi klarlagt hvordan den asynkrone eggutviklingen er regulert hos kveite. Hun har studert to viktige kjønnshormoner i hypofysen og deres reseptorer som finnes på eggenes overflate. Det viser seg at produksjonen av de to reseptortypene varierer gjennom eggenes utviklingsstadier frem til gyting.
Dette fører til at hypofysehormonene stimulerer eggene i ulik grad avhengig av hvilken reseptor de har på overflaten. Resultatet er at alle eggene før eller senere blir gytemodne, men de forskjellige eggruppene er i ulike faser av utviklingen. Kobayashi har benyttet molekylære teknikker for å isolere de involverte genene, og for å studere når og hvor i kveita disse genene er skrudd på gjennom gytesesongen.
Tamae Kobayashi er 32 år og kommer fra Aichi i Japan. I 2001 avsluttet hun graden Master of Engineering ved Tokyo University of Agriculture & Technology. Utveksling gjennom studentorganisasjoen IAESTE brakte henne til AKVAFORSK på Ås, og førte videre til doktorgradsstudium på kveite. Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) under veiledning av Øivind Andersen (AKVAFORSK/UMB).
Avhandlingens tittel er “Molecular studies of the gonadotropins and their receptors in the multiple spawner Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus)”. Forsvaret finner sted torsdag 22. februar kl. 12.15 ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB. Emnet for prøveforelesningen er ”Alternative splicing, mechanism and biological function”.
