Det ble publisert over 1,5 vitenskaplige publikasjoner for hvert forskerårsverk, mer enn det dobbelte av gjennomsnittet for primærnæringsinstituttene. Akvaforsk har hatt en jevn økning i publiseringsraten de siste årene, og opplever nå en kraftig økning i antall forskere som bidrar til kunnskapsproduksjon.
Det er innen ernæring, kvantitativ genetikk og molekylærgenetikk Akvaforsk har markert seg sterkest det siste året. Vi har også styrket vår forskningsinnsats innen deformiteter, og det reflekteres også i den vitenskapelige produksjonen.
- God internasjonal publisering viser at vi har en god kunnskapsbase. Det er viktig for å kunne identifisere og bidra til å løse sentrale utfordringer for oppdrettsnæringen både på kort og lang sikt, sier forskningsleder i genetikk og avl i Akvaforsk, Kari Kolstad.
Utvikler nye talenter
Akvaforsk har nylig ansatt flere unge forskertalenter og erfarne seniorer. En sentral faktor i videreutviklingen av forskningen er å utvikle talenter med ulik bakgrunn og tilnærming.
- I år rekrutterer vi minst seks juniorer som skal bidra til kunnskapsproduksjonen ved å forske innen genetikk, avl, kvalitet og ernæring, sier Mia Bencze Rørå, forskningsleder innenfor kvalitet, fiskevelferd og produksjon. Hun mener det er strategisk viktig for Akvaforsk å kunne investere noen år i å utvikle unge talenter til doktorer samtidig som de opparbeider en god forståelse for og kontakt med ulike deler av oppdrettsnæringen.
- Parallelt med utviklingen av unge talenter rekrutterer vi seniorer som har felterfaring og sentrale posisjoner innen sine forskningsfelt, kommenterer Rørå.
Ny viten innen ernæring og fôr
Hovedtyngden av arbeidet innen ernæring, fôr og fôring er fortsatt på laksefisk, men viktige bidrag kommer også på andre arter, særlig torsk. Forskningen i tilknytning til Senter for fremragende forskning (SFF) - Aquaculture Protein Centre (APC) - har medført en rekke publikasjoner.
- Akvaforsk legger vekt på at ny kunnskap om alternative fôrmidler og fôrteknologi øker muligheten for å lage kostnadseffektive fôr selv i perioder med høy fiskemelspris, sier Torbjørn Åsgård, leder for ernæringsforskningen.
- Arbeidet med å utvikle nye, mer presise og kostnadseffektive forskningsverktøy gir oss nye muligheter både innen fettforskning, deformitetsforskning og forsking på fiskens næringsbehov, avslutter Åsgård.
De vitenskaplige artiklene er tilgjengelige gjennom ulike forskningsdatabaser. Referanser kan fåes ved å kontakte Akvaforsk – akvaforsk@akvaforsk.no
