Nyhetssak

Fremtidens grønne marked

GMO-planter gir fattige bønder i utviklingsland et bedre liv og nok mat. Bonden, kua og økologisk mat kan i CO2-merkingens navn bli den nye ondskapens akse. Holdninger er det viktigste bidraget for å få barn og unge til å spise mer frukt og grønt. Det er oppsummeringen fra Frukt og grønt-dagen på Nofima Mat.

Fakta

Helt grønn – Frukt og grønt-dagen 2008 år et årlig arrangement for hele grøntsektoren. Arrangør i år var Nofima Mat i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt. Rundt 70 deltakere fra alle ledd i kjeden deltok på årets fagdag.

- Når vet vi nok om en plante, spurte Askild Holck. Seniorforskeren fra Nofima Mat spår at GMO-arealet i verden vil øke sterkt de kommende årene, ledsaget av mange nye GMO-planter som gir store avlingsgevinster.

Drevet frem av bønder

Er det moralsk riktig å si nei til en utvikling som kan gi millioner av sultende ernæringsmessig riktig og nok mat? - Det er begrenset hvor lenge man kan bruke et "føre var"-prinsipp for å la vær å følge etter, mener Holck. Som la til at det gjerne er bøndene selv som styrer utviklingen mot genmodifisert landbruk, og at omleggingen har størst effekt i U-land. Av verdens om lag 12 millioner GMO-bønder er de fleste fattige kinesere. De ser store fordeler ved lavere produksjonskostnader, større avlinger og mye mindre sprøyting som igjen er helsegunstig for bøndene selv, som er vant til livsfarlig, håndholdt sprøyteutstyr.
- Den indiske regjeringen har vært svært tilbakeholden til genmodifisering. Bøndene startet selv ulovlig dyrking i 2002. På seks år har 60-70 prosent av bomullsdyrkingen i India blitt genmodifisert, fortalte Holck. Mange deltakere noterte ivrig under foredraget, men debatten uteble. Heller ikke Mattilsynets Solbjørg Hogstad, som tok for seg regelverk og søkeprosessen rundt genmodifiserte varer, skapte debatt.

Økologisk er miljøversting?

Mer temperatur ble det rundt karbonfottrykkene til Frode Ringsevjen i Bioforsk. Han gikk gjennom bakgrunnen for CO2-utslippsanalyser og hvordan man kommer frem til tallene. Det handler om å telle alle innsatsfaktorer. Alltid. Tallene viser klart at norske, drivhusdyrkede tomater er mer forurensede enn tomater dyrket på friland i Europa, men at verstingene innen mat er ost og kjøtt. "Høykvalitets produkter", som smakstomater og cherrytomater, gir samme energiforbruk men mye mindre avling.
Tallene viser også at økologisk dyrket mat kommer dårlig ut med tanke på "carbon footprints". - Økologisk mat har høyere utslipp per kilo fordi avlingene er lavere. Bama selger utrolig mye mer økologiske gulrøtter enn før. Det er en god salgssuksess, men jeg vet ikke om det er så bra for miljøet, sa Ringsevjen. Kommentarene fra salen lot ikke vente på seg. En av skeptikerne var grønnsaksforsker Gunnar Bengtsson.
- Gulrøtter og løk har minst CO2-utslipp av alle grønnsaker. De effektene det påfører miljøet å velge økologisk her er minimale. Så velg økologisk, oppfordret han.

Skikkelig gode økoepler

Få minutter senere gikk Bengtsson på talerstolen for å snakke om forskningsprosjektet SunnGodGrønn, etterfulgt av Øydis Ueland som snakket om utviklingen av økologiske epler og Berit Karoline Martinsen og Kjersti Aaby som snakket om hva som skjer med innholdsstoffene i bær når de blir syltetøy.
- Det økologiske epleprosjektet handler om å dokumentere kvalitetsegenskaper i økologiske epler. Vi vet at forbrukerne mest av alt vil ha skikkelig gode epler gjennom hele sesongen. Utfordring for økologisk produkter i Norge er å få forbrukerne til å se verdien i egenskapene det representerer, fortalte Øydis Ueland, leder for sensorikk- og forbrukerforskningen ved Nofima Mat. Utviklingsprosjektet er et samarbeid med blant annet Choice-hotellene, og man skal i år teste ut smak og preferanse for sorter som Ueland & co. tror har de rette kvalitetsegenskapene.

Handler om holdninger

Tone Torkelsen i MarkUp Consulting skal sammen med OFG øke forbruket av frukt og grønt blant barn og ungdommer. De skal bygge begrepet Skolefrukt som merkevare. - Dagens skolefruktordning er en ren distribusjonsordning. Det er ikke lagt inn tiltak som skal bygge positive holdninger. Men det er holdningsskapende tiltak som har best effekt, konkluderer Torkelsen. Holdninger bygges i barndommen - helst så tidlig som mulig - og holdningene fra barndommen videreføres i voksen alder. Sammen med bevissthet og tilgjengelighet er holdninger det viktigste tiltaket for suksess ved slike ordninger.
Prosjektet har en stor fordel i at konsumet av frukt og grønt allerede er på vei opp, med 3 - 4 prosent hvert år. - Vi har sett at dagligvarekjedene har vært veldig aktive på frukt og grønt, særlig det siste året. Kjedene er flinke til å profilere seg på dette, sa Tore Angelsen, som er prosjektleder for Skolefrukt. Tall fra Norsk Monitor viser også at helsetrenden er økende og vedvarende. Fokus har dessuten gått fra lettprodukter til helse i et utvidet begrep. Helt nye undersøkelser viser at elevene nå opplever at skolefrukten er tilnærmet like god som frukt de får hjemme. Men det er fremdeles en vei å gå før skolefrukt blir skikkelig kult.

 

 

TOne Torkilsen i Markup Consulting vil gjøre Skolefrukt til en merkevare. Foto: Kjell J. Merok
Copyright: Nofima

TOne Torkilsen i Markup Consulting vil gjøre Skolefrukt til en merkevare.

Kontaktperson