Når får Norge sving på beskyttede betegnelser?

Det ble nylig gjennomført en internettbasert spørreundersøkelse i seks europeiske land: Belgia, Frankrike, Italia, Norge, Polen og Spania. I undersøkelsen ble bevisstheten om og holdninger til tradisjonsmat testet hos ca. 5000 forbrukere.
- Det er, som forventet, stor forskjell i kunnskap om tradisjonsmat og merking mellom land. Bevisstheten er veldig høy i de syd-europeiske landene. På spørsmål som "har du noen gang hørt om beskyttet opprinnelsesbetegnelse?" svarte mer enn 95% "ja" i Frankrike, Spania og Italia. Tilsvarende prosenter for land fra nord var: Belgia (47%), Polen (39%) og Norge (35%), sier Margrethe Hersleth fra Nofima Mat.

Et høyt tall
- Jeg er positivt overrasket over at så mange som 35% kjente til norske merkeordningen. I følge KSL Matmerks undersøkelse svarer 8.7 prosent av den matinteresserte del av befolkningen at de kjenner til merket for den norske merkeordningen Beskyttede betegnelser, sier Tore Jarmund i KSL Matmerk. "Den matinteresserte delen av befolkningen" utgjør innpå 40 % av forbrukerne og er folk som gjerne prøver produkter fra lokale produsenter. De synes produktene blir mer attraktive når de får høre om produkters opprinnelse og historie, altså alt i alt: de er over gjennomsnittet interessert i mat med spesielle kvaliteter, utdyper han.

Fotfeste i mange europeiske land
- Årsaken til det høye tallet fra Truefood-undersøkelsen kan være at forbrukerne i Truefood-undersøkelsen ble styrt inn mot tradisjonsmat før de ble spurt om beskyttede betegnelser. I Matmerk-undersøkelsen viste man kun logoen uten noe produkt. Dersom merket hadde vært vist på et produkt, hadde nok flere kjent det igjen. Jeg vil anslå at det virkelige tallet for kjennskap i Norge ligger et sted mellom prosentene fra de to undersøkelsene, sier Margrethe Hersleth.

Trenger tid
- Den norske ordningen gir lovbeskyttelse til produktnavn med geografisk opprinnelse, tradisjon og særpreg, og ble etablert i 2002 etter mønster fra EU. Beskyttede betegnelser er en relativt ny ordning i Norge. Den trådde i kraft i 2002. Så langt er 15 norske produkter gitt en beskyttet produktbetegnelse på bakgrunn av opprinnelse eller tradisjonelt særpreg. I mange land i Europa har det eksistert tilsvarende ordninger i flere tiår. Innen EU er det i dag registrert innpå 800 beskyttede betegnelser, sier Tore Jarmund i KSL Matmerk.

Mange er positivt innstilt
Tilbake til den europeiske Truefood-undersøkelsen: Forbrukere som kjente til de aktuelle betegnelser ble spurt om i hvilken grad de synes at merkene "signaliserer mat med en bedre kvalitet" eller "en spesiell kvalitet" og betydning for valg av matvarer. Resultater viser at de aller fleste forbrukere har en positiv holdning til merkene. Ca 90% av franske, spanske og italienske forbrukere sier at PDO-merket gir signaler om en bedre og en spesiell kvalitet, tilsvarende tall for Norge var 66%. I Sør-Europa svarte 80% av forbrukerne at dette merket har betydning for deres valg av produkter, mens tilsvarende tall for Norge er 57%.

Viktig informasjon fra undersøkelsen var også at norske forbrukere sier at de ønsker å bli informert om en tradisjonell karakter for en matvare gjennom et "kvalitetsmerke", en "garanti for opprinnelse" eller et "sertifikat".

- Dette viser at myndighetene her i landet satser riktig, sier Tore Jarmund, som mener vi vil se mer til opprinnelsesmerkede tradisjonsprodukter i Norge de neste årene, men understreker at skal omfaget av merkede produkter bli av noen størrelse, så må det satses langsiktig.

Dette er beskyttende betegnelser
Beskyttede betegnelser er en offentlig merkeordning som lovbeskytter produktbetegnelser på råvarer og produkter fra land og sjø. Beskyttede betegnelser gir mulighet til å beskytte produktbetegnelser på næringsmidler som har en spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og/eller særpreg. Ordningen er opprettet av Landbruks- og matdepartementet etter mønster fra EU-landene. Den norske ordningen er regulert gjennom en egen forskrift som gjelder alle næringsmidler som faller inn under Matlovens virkeområder, også alkoholholdige drikker inntil 15%. Ordningen forvaltes av Mattilsynet, som også er kontrollinstans for ordningen. KSL Matmerk har fått oppgaven med å gjøre ordningen kjent, rådgi søker, behandle søknadene og innstille overfor Mattilsynet, som foretar endelig beslutning.

Formålet med merkeordningen er å utvikle regional og lokal produksjon og mangfold og bidra til økt verdiskapning i norsk matproduksjon. Det er et mål å imøtekomme forbrukernes og markedets økende interesse for å kunne velge kvalitetsprodukter med utgangspunkt i produktets fremstillingsmåte, kulturelle og historiske opprinnelse.

I Norge, som i Europa, finnes det tre typer opprinnelsesmerking: Beskyttet opprinnelsesbetegnelse (PDO), Beskyttet geografisk betegnelse (PGI) og Beskyttet betegnelse for tradisjonelt særpreg (TSG). Det er de to førstnevnte som er absolutt mest bruk i Europa, mens flertallet av produkter her i landet har geografiske betegnelser. Resultatene fra undersøkelsen viser at PDO er den mest kjente ordningen av de tre.

Ordningen skal også være en sentral pådriver i forhold til å ta vare på og videreutvikle norsk matproduksjon og mattradisjon både på hjemmemarkedet og ved eksport. Merkeordningen skal legge vekt på å stimulere utviklingen av spesialiserte matvarer av høy kvalitet og ikke minst også stimulere til samarbeid mellom aktørene i verdikjeden og mellom produsentsammenslutninger og primærprodusenter.