Nyhetssak

Doktor kråkebolle

Den er et av verdens best betalte sjømatprodukter. Men få driver oppdrett i Norge. En ny doktoravhandling gir gode råd til de som vil satse på kråkeboller.

- Kråkebollen har beitet ned tareskogen og vært en pest og en plage langs store deler av kysten. Samtidig er den gourmetmat i Japan og Frankrike. Min motivasjon har vært å legge til rette for en ny næring, sier seniorforsker Sten Siikavuopio i Nofima, som har forsket på kråkeboller i snart 15 år.

I høst disputerte han for graden Dr. philos ved Universitetet i Tromsø.

Arbeidet består av totalt ti publikasjoner om Drøbak-kråkebollen. Det er den kråkebolle-arten det finnes mest av i norske farvann og som har størst kommersiell verdi.

Rogn

Det er rogna som spises. Siikavuopio har gjennom mange år forsket på hvilke faktorer som både gir størst vekst og samtidig best kvalitet på rogna. Blant annet hva den liker å spise, vanntemperatur, vannkvalitet og tumleplass i oppdrettskarene.

- Den optimale vanntemperaturen for voksne kråkeboller ligger mellom 10-12 grader om sommeren, og rundt 8 grader om vinteren. Dersom temperaturen blir høyere enn 12 grader gir det redusert rognvekst, sier forskeren.

Undersøkelsene viser at kråkebollene stiller strenge krav til vannkvalitet og har vesentlig lavere toleranse for karbondioksid, nitritt og ammoniakk enn for eksempel laks. Høye nivåer betyr redusert rognvekst og økt dødelighet. Samtidig spiser kråkebollene like mye. Det gir dårlig utnyttelse av fôret.

Kråkebollene, som selv har lavt oksygenforbruk, er også svært følsomme for oksygeninnholdet i vannet. Dermed må vannet skiftes ofte.

"Solidarisk atferd"

Kråkebollene mangler hjerte og hjerne og har et bevegelsesmønster som er tilfeldig. Spesielt når de leter etter mat. Ved utforming av kar er det viktig å ta hensyn til det. Kråkebollene trenger lodrette flater å feste seg på. Flatene må ikke være for høye, slik at man unngår trafikk-kork og kollisjoner under fôring.

- For mye kollisjoner fører til skader på kråkebollene. Det gir redusert rognvekst. Resultatene våre er ikke entydige. Men for å være sikre bør man ikke ha over 6 kilo kråkeboller per kvadratmeter sier Siikavuopio.

Det er også viktig å spre fôret i karene, for å minske antall kollisjoner.

- Vi har observert det jeg vil kalle "solidarisk atferd" i karene. En stund etter fôring hadde kråkebollene fordelt fôret seg imellom. Alle fikk mat. Det overrasket oss. Vi kan ikke forklare dette, sier seniorforskeren.

Hva gjenstår for å få en levedyktig næring?

- Teknologien er klar. Et nytt fôr er også kommersielt tilgjengelig. Et par selskaper driver med oppdrett i dag og oppnår gode priser. Nå må vi skalere dette opp til en større industri i Norge, sier seniorforskeren.

Flere resultater av forskningen på kråkeboller finnes i heftet "Oppdrett av kråkeboller - veiledning for oppdrettere" som ble gitt ut av Nofima tidligere i år.