Det er fem år siden Nasjonal avlsstasjon for torsk ble etablert i Tromsø.
For hvert år har produksjonen økt, og i år er det igjen ny rekord i antall familier.
- Vi hadde som mål å nå 200 familier i år. Med 190 familier er vi svært fornøyd, sier Atle Mortensen, som er leder for det nasjonale avlsprogrammet, som drives av Fiskeriforskning.
- Nå har vi nådd det produksjonsnivået vi ønsker å ha.
Effektiv produksjon
År for år har produksjonen blitt mer effektiv og kvaliteten på fisken bedre. Det skyldes blant annet at personalet har blitt dyktigere og fått bedre erfaring på feltet.
- En av metodene vi bruker er å sortere ut befruktet rogn som har dårlig kvalitet. Dermed unngår vi å bruke tid og kapasitet på å fôre opp fisk som likevel ikke kan brukes. Vi får i stedet produsert fisk av høy kvalitet, sier Mortensen.
Elektronisk merke
I år er det 30 000 torsk som skal gjennom den faste prosedyren med merking, veiing og lengdemåling.
Fisken får et elektronisk merke plassert i buken slik at det skal være mulig å identifisere hvert enkelt individ.
Drøyt 20 000 fisk skal brukes i det videre avlsarbeidet, mens de øvrige skal brukes i forsøk for blant annet å teste mottakeligheten for sykdom.
Yngel til oppdrettere
I fjor ble det levert befruktet rogn til oppdrettere fra den første generasjonen avlstorsk.
- I år har den store produksjonen også gitt mer yngel enn det vi har behov for, forteller forsker Øyvind Hansen.
Overskuddet på 240 000 yngel har i år blitt solgt til oppdrettere på Helgeland (se egen videoreportasje).
Geografisk spredning
Torsken som merkes i høst skal settes ut i sjøen til våren. Fisken fordeles mellom avlsstasjonens merdanlegg på Ringvassøy utenfor Tromsø og teststasjoner ved Bergen og Kirkenes.
Med geografisk spredning er det mulig å undersøke om det er familier som har forutsetninger for å vokse bedre i sør eller nord.
Godt grunnlag
Det går tre år fra en generasjon er kommet til verden til den kan bli fedre og mødre til neste generasjon.
I avlsarbeidet legges det først og fremst vekt på å få fram en oppdrettstorsk som vokser raskere sammenlignet med sine ville artsfrender.
Avlsmål nummer to er større motstandsdyktighet mot sykdom.
- Med det store antallet familier har vi et svært godt grunnlag for det videre avlsarbeidet, sier Mortensen.
