Nyhetssak

Sunt fett – nye kilder

Det vil komme nye typer oljer på markedet i årene som kommer. Forskere og industri snuser rundt nye omega-3-kilder. Samtidig er de bekymret for at det er for lite kunnskap om fett blant folk flest.

Prosjekter i EUs 7. rammeprogram viser at trenden går i retning av forskning på mental helse og kognitiv funksjon. Sammenhengen mellom fett i kosten og livsstilsykdommer blir viktig å forske på. Det gjelder både hvordan fett innvirker på mental helse, hjernefunksjon og aldring (Alzheimer), overvekt, metabolsk syndrom og kreft, og også på øyehelse og beinskjørhet.

Fett-forskere og matbransjen møttes på Den store fettdagen ved Nofima Mat i februar. Arrangementet ble gjennomført av NTP Food for life, NHO Mat og Drikke og Nofima Mat.

Personlig ernæring

To nye teknologier, lipidomics og nutrigenomics, blir viktige for forskningen innen fettområdet. Lipidomics benyttes for å studere hvordan fett tas opp i og påvirker kroppen. Analyser av et mangfold fettyper og metabolitter gjøres i vevsprøver, blodprøver, avførings- og urinprøver for å få bedre innsikt i mekanismene.

– 97% av fettet vi får i oss, tas opp i kroppen. Det er mye spennende som skjer i tarmen, blant annet vil samspill mellom komponenter i maten kunne påvirke både opptak, metthetsregulering og immunapparat. Derfor vil forskning på hva som skjer i tarmen bli viktig, hevdet forsker Bente Kirkhus fra Nofima Mat.

Nutrigenomics er studier av samspill mellom gener og mat. Forskerne ønsker blant annet å vite om noen er mer disponert for fedme enn andre. Målet er å få til en personlig ernæring.

– Sagt på en annen måte: Har du kunnskap om cellene i kroppen, kan du i fremtiden i større grad sette sammen kosthold tilpasset dine gener, fortsatte Bente Kirkhus.

Mange nye kilder til omega-3

I Europa finnes to vekster som ikke har vært utnyttet kommersielt i særlig grad. Vekstene Camelina og Echium er vegetabilske kilder til omega-3, og som bør utnyttes. Raps, rybs og soya er i dag de vanligste kildene, men andre vekster som bringebær, solbær, kiwi og hamp har også naturlig høyt innhold av omega-3, og vil ifølge forskerne bli utnyttet i langt større grad som ingredienser i produkter.

Palmefett på vei ut

Mens nye oljevekster er på vei inn, er noen er på vei ut, som palmefett.

– Palmeolje er de store stygge ulven, etter min mening. Det er ingen god løsning å erstatte transfett med palmeolje, sa professor Jan I Pedersen ved institutt for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, som utdypet at mengden totalfett bør ligge på rundt 30% av en persons energiinntak. Hvor av inntaket av mettede fettsyrer og transfettsyrer ikke bør utgjøre mer enn 10 % av energiinntaket.

Forsker Gjermund Vogt var enig i at palmeolje bør erstattes:

– Transfett ble for noen år tilbake byttet ut med palmefett. Nå ser norsk næringsmiddelindustri på erstatninger til palmeolje. Det skjer mye hos produsentene. Potetgull friteres i solsikkeolje i stedet for palmeolje. Pommes frites friteres i rapsolje. Fett-erstattere dukker opp, som for eksempel å erstatte fast fett med flytende i farseprodukter, sa Gjermund Vogt.

Folk kan for lite om fett

Matindustrien og forskere er imidlertid bekymret for manglende kunnskap om fett blant folket. Kunnskapen blant folk om ulike typer fett er liten, hevdet flere av foredragsholderne.

– Fettkartet er uklart for norske forbrukere. De kan ikke nok om mettet fett, umettet fett, transfett og flerumettet fett, sa forsker Gjermund Vogt. Mills er en av få industribedrifter som har nedfelt i sin strategi at de skal opplyse forbrukerne om fett. Det vil de blant annet gjøre ved å deklarere typer fett på produktene sine.

Tine gjennomgår hele produktporteføljen for å se på om de kan lage sunnere alternativer i alle kategorier.

Tines nye ost

Tine lanserte nylig osten Engfrisk, som er et godt eksempel på forskningsbasert innovasjon. I prosjektet er det blant annet utviklet et kraftfôr som påvirker fettinnhold i melken som brukes til å produsere Engfrisk. Tine har og redusert mengden mettet fett. Osten inneholder totalt 19% fett, og til tross for lavt fettinnhold, får osten gode score blant forbrukere.

– Prosjektet er et godt eksempel på hvor viktig det er å kjøre forskning og produktutviklingsarbeidet parallelt, sa leder Ernæring Anne Sofie Biong fra Tine.

Nyheter kastes ut av butikkhylla for fort

– Det lanseres hundrevis av nye produkter hvert år. Halvparten av disse trekkes etter kort tid. Markedet er treigt. Spesielt kjedene har det travelt og vil så fort som mulig kaste ut produkter som ikke selger godt nok, og dette gjelder til en viss grad også produsentene. Det er synd, sa Gjermund Vogt.

Leder for forskning og ernæring Linda Granlund fra Mills bekrefter at produktene eksponeres over for kort tid:

– Flere av våre produkter er tatt ut etter tre måneder. Vi får ikke lenger hylleplass i butikk etter tre måneder hvis ikke produktene selger nok. Vi synes det er synd, for vi ønsker å ha alternativer i butikken, og nye produkter trenger tid på å sette seg i markedet, sa Linda Granlund.

None Foto: Kjell J. Merok
Copyright: Nofima