Pendlende mellom Tromsø, Ås og Oslo tilbringer Nofimas konsernsjef mange timer på reisende fot. Denne tiden bruker han gjerne til å reflektere, lese og lytte til jazz eller klassisk pop-musikk. Ellers preges livet av et høyt tempo – enten han jobber med å få på plass finansieringen for Nofimas fremtidige forskningsambisjoner, skape forutsetninger for enda tettere bånd med industrien, bygge en felles kultur for konsernet eller for den saken skyld forsøker å få til en treningsøkt.
Forutsetninger faller på plass
De ni månedene han har sittet i sjefsstolen, har han ikke sittet stille.
Hvor langt er du kommet i oppgavene du har prioritert så langt?
- En utfordring for alle forskningsinstitusjoner er behovet for langsiktig og stabil finansiering. Nå anser jeg at vi langt på vei har fått gehør for våre behov på dette området. Vi har etablert et godt samarbeid med både Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kunnskapsdepartementet, FHF, FFL og Forskningsrådet.
- Når det gjelder å bygge en felles kultur har vi startet et lederprogram der kulturbygging står helt sentralt. Jeg inspireres av kunnskapsrike mennesker, og er opptatt av vi skal ha kompetente ledere, som også bidrar med å skape samhold. Dette er det første lederprogrammet i Nofima regi, og vel så viktig som den generelle faglige delen, er samarbeidet og samspillet mellom de forskjellige lederne i de ulike forretningsområdene.
Industrien viktigst – før, nå og fremover
Øyvind har klare mål for veien videre.
Hva anser du er Nofimas viktigste oppgave?
- Vi har mye å være stolte av. Nofima har en historie som går helt tilbake til mellomkrigsårene. Da Norconserv – den gang med navnet Norges Hermetikk Laboratorium, så dagens lys. Tidligere Akvaforsk, Matforsk og Fiskeriforskning har også en solid historikk fra begynnelsen av 1970–tallet. Arven, å ha tett kontakt med næringen, og bidra til å gjøre den mer slagkraftig også målt i verdiskapning er like viktig i dag som for 80 år siden. Med dette for øyet blir den neste store utfordringen å bli enda mer på hugget overfor industrien. Det har kommet litt i bakevja etter tre år med internt fokus i forkant av fusjonen, og fordi vi har brukt de to første årene etter fusjonen med å finne frem til hvem vi er. Men det er industrien vi er til for. Det er dem vi skal hjelpe. Vi trenger deres bidrag og støtte med å utarbeide gode problemstillinger. Hvilke utfordringer ser de, hva ønsker de hjelp med og hvilken vei går utviklingen?
- For oss er det helt avgjørende å ha en tett dialog med industrien – på alle nivåer. Uten denne kontakten ville vi vært uinteressante som samarbeidspartner, fordi vi ikke ville greie å fange opp industriens behov. Det unike med vår forskning er nettopp at all forskningen er sterkt integrert med kunnskapsproduksjonen som våre interessenter har direkte nytte av. En av mine kjepphester er at all forskning i Nofima, også den langsiktige, strategiske forskningen skal ha et verdiskapningsperspektiv når den igangsettes, og dette perspektivet skal være næringsrettet.
Nofima på det internasjonale kunnskapskartet
En ting som slår meg under samtalens gang er Øyvinds sterke tro på at Nofima kommer til å lykkes stort. På spørsmålet: ”Hvor er du om fem år?” svarer han: - Leder for et kjempespennende Nofima, med et av Europas ledende forskningsmiljø innen akvakultur, fiskeri og matproduksjon.
Hva er Nofimas største styrke?
- Vår største styrke og viktigste konkurransefortrinn er bredden i vår kompetanse. Den er helt unik, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Vi har ekspertise innenfor veldig mange fagområder langs hele verdikjeden i matproduksjon, som eksempelvis statistikk, mikrobiologi, ernæring, sensorikk samt forbruker – og markedskunnskap. I denne sammenhengen er det viktig å stimulere til tverrfaglige prosjekter som er til nytte for industrien. Det er her vi finner de viktige synergiene som ligger til grunn for opprettelse av Nofimakonsernet. Vi har i budsjettet for 2010 satt av ti millioner til slike tverrfaglige prosjekt. Det er ekstra stimulerende å se at industrien ser nytten av dette, og at også FHF og FFL i fellesskap synes det er fornuftig å investere i våre tverrfaglige prosjekter.
- Jeg mener vi har en fantastisk mulighet til å sette Nofima på det internasjonale kunnskapskartet, gjennom fremtidsrettet forskning, innovasjon og utvikling. En viktig oppgave for meg er å sørge for at alle har like stor tro på Nofima som jeg har.
Sulten på kunnskap
Som journalist med et over gjennomsnittet utviklet vitebegjærlighetsgen, er det alltid inspirerende å møte andre med samme hunger etter ny kunnskap. Øyvind har denne hungeren.
- Jeg er opptatt av å skape gode relasjoner, men er ingen wine-and-dine-type. Jeg tror imidlertid at folk opplever at jeg er til å stole på, samtidig som jeg får ting til å skje og gjerne deler min kunnskap med andre. Jeg har en stor kunnskapshunger selv, og det gir meg en kick å inspirere andre til å hente ny kunnskap. Jeg har imidlertid veldig vanskelig for folk som prøver å lure meg og har doble agendaer En egenskap jeg har opparbeidet meg etter hvert er evnen til å se alternative – og muligens utradisjonelle løsninger. Det handler om å flytte perspektivet litt bort fra seg selv, se det hele litt ovenfra og også fra den andres ståsted, og ikke minst å stille de riktige spørsmålene, eller ”take a look from the balcony”, som det heter.. Jeg pleier å hente inspirasjon i anekdoten om de to brødrene som krangler om en appelsin. Faren foreslår at de skal dele dem, men begge er fortsatte like misfornøyd. Det viser seg at den ene vil bruke skallet til å lage marmelade, mens den andre trenger kjøttet til å lage saft.
- Med hovedkontoret i Tromsø har det vært viktig for meg å skape gode relasjoner også til de andre kunnskapsmiljøene i byen. I Tromsø er folk veldig relasjonsorientert, og selv om jeg naturlig nok ikke har noe privat sosialt nettverk er jeg blitt tatt veldig godt i mot – både i Nofima og i de andre kunnskapsmiljøene
Norges naturgitte fortrinn
Hvilke forutsetninger har Norge innenfor områdene Nofima opererer?
- Norge har naturgitte fortrinn innen sjømat. Marint råstoff gir veldig store muligheter til økt verdiskapning. Sjømatpotensialet vil imidlertid kreve investeringer og nytenkning. Norge er nødt til å tørre å ta mål av seg for å lage produkter med høyere bearbeidnings- og automatiseringsgrad. Vi trenger innovative prosesser og produkter – og jeg er optimist!
- Den landbaserte matproduksjon er kvalitetsmessig så høy at den på sikt kan få internasjonal attraktivitet. Men vi blir aldri noe stort landbruksland. De geografiske forutsetningene er rett og slett ikke tilstede. Bare reflekter over følgende: I Brasil etableres det nå nye landbruk og hver gård får tildelt arealer på 80.000 hektar. Det motsvarer nesten 1/3 del av Vestfold fylke. Så mens noen landsbruksbaserte nisjer kan hevde seg også internasjonalt som naturlig, ren og sunn, har sjømaten et enormt potensial.
Må våge å tenke stort!
Hvilke er og blir næringens største utfordringer?
- Sjømatens utfordringer er knyttet til omdømme, miljø og helsepolitikk. Det kreves felles krafttak for å møte disse utfordringene og oppnå gode resultater. For grønn sektor er de største utfordringene knyttet til kostnader og innovasjon. Småskalaprodusenter og nisjer må våge å tenke stort. Det finnes veldige fordeler med samarbeid. Et godt eksempel på noen som har lykkes med samarbeid er Valdres Rakfisk. Det er dessverre altfor få slike eksempler i Norge. Skal matprodusentene hevde seg ute, og for den saks skyld også i butikkhyllene i Norge må de være av en viss størrelse. De må våge å tenke nytt også med tanke på emballering, merkevarebygging, lagerhold og distribusjon.
- Det å våge å tenke stort gjelder forresten også for forskningen. Jeg mener regionale forskningsfond fortsatt er en umoden modell som bør vurderes. Regionale innovasjonsfond er en langt bedre idé. Det er viktig at forskning foregår i miljøer over hele landet, men dagens forskningsinfrastruktur og det å være på topp internasjonalt krever elitesatsning. Du kan trekke assosiasjoner til toppidretten.
Min oppfordring til politikerne er å satse på å gjøre de gode miljøene bedre, fremfor å spre begrensede forskningskroner utover for mange, der den aktuelle forskningskompetansen ikke er spesielt høy. Og siden jeg er i gang vil jeg også etterlyse langsiktighet i politiske prioriteringer og samordning av nasjonale satsinger. Vi har i dag et virkemiddelapparat med blant annet Forskningsrådet og Innovasjon Norge. En bedre samordning av deres aktiviteter rettet mot lokal verdiskaping i tett samarbeid med forskningsmiljøene vil kunne være en god modell.
Utdypende beskrivelse