Smakens uke oppstod som fenomen i Frankrike i 1994. I år er det sjette gang uka arrangeres i Norge.
I år står Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet bak arrangementet sammen med opplysningskontorene i landbruket, Eksportutvalget for fisk, Norges Kokkemesteres Landsforening og Nofima.
Smaksskoler
I Stavanger startet 180 elever fra barneskolene Madlavoll, Tjensvoll, Auglend og Grannes dagen med å fotografere tungen sin til et postkort. Deretter ventet et to timers undervisningsprogram.
På Ås deltok om lag 100 elever fra barneskolene Åsgård, Brønnerud og Rustad, mens 60 elever fra Borgtun og Mortensnes skoler deltok i Tromsø.
På smaksskolen var barna innom en rekke forskjellige aktiviteter. Blant annet en grønnsakstest hvor elevene fikk smake på fem forskjellige rå grønnsaker. Deretter skulle barna identifisere grønnsakene, og svare på spørsmål om dem.
-Sånn passe vanskelig, syntes Martin Tobias Solvik fra 6 B på Tjensvoll skole i Stavanger.
Mange klassekamerater slet nok mer med sorteringen av gulrot, nepe, kålrabi, brokkoli og jordskokk.
Elevene gikk også gjennom en grunnsmakstest hvor de skulle smake på fem forskjellige matvarer og koble dem til den grunnsmaken som dominerte i den matvaren, sur, søt, salt, bitter eller umami.
– Vi håper med prosjektet at vi kan lære ungene mer om hvilke grunnsmaker vi har. Når de spiser mat neste gang, så tygger de kanskje litt ekstra, og tenker på om maten smaker søtt eller syrlig eller om den inneholder flere smaker, sier forsker Siril Alm i Nofima.
Supersmakere
Elevene ble også testet for finne ut om de var supersmakere. Dette ble gjort ved at elevene fikk to ulike papirstrips som de skulle legge på tunga.
Den ene stripsen inneholdt et bitterstoff som for enkelte personer oppleves som svært ubehagelig, mens andre ikke kjenner noe i det hele tatt.
Flere av elevene fikk en bitter smak i munnen, noe som kan tyde på at de hadde mange smaksløker på tunga og dermed er supersmakere.
Forskningsprosjekt
Resultatet fra flere av aktivitetene under Smakens uke skal brukes i et forskningsprosjekt om barn og mat.
Blant annet resultatene fra et «tankekart» - hvor elevene kom med sine tanker og assosiasjoner i forbindelse med bilder av fire forskjellige midagsretter med kjøtt, fisk og ulike grønnsaker.
Fremtidens forbrukere
-Barna er fremtidens forbrukere, matprodusenter og matinnovatører. Smakens uke skal fange barn og unges oppmerksomhet om mat og matkvalitet. Smaksforsøk vil gjøre elevene nysgjerrige på, og utfordre dem til å kjenne etter hvordan maten egentlig smaker, og så prøve å sette ord på det. Det er morsomt å gi barn kunnskap om sensorikk, og her er det ikke nødvendigvis den som er best i matematikk eller løper raskest, som blir en supersmaker, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.
På landsbasis har over 660 skoler meldt seg på til å benytte undervisningsopplegget «Med smak på timeplanen»
