Kronikk

Klimaendringers effekt på hvetekvalitet

Årets kornhøst er preget av mye regn og vanskelige innhøstingsforhold. Dette har gitt kvalitetsskader, og mye hvete holder ikke kvalitetskravene til mat.

Av årets hvete som nå er høstet og levert er det kun 12 % som holder matkvalitet. Andelen norsk hvete i melet vårt vil dermed bli lavere enn på mange år. Vi må faktisk helt tilbake til 80-tallet for å finne så lave tall.

Mye regn i innhøstingsperioden gjør at kornet spirer i akset og får groskade før innhøstingen. Dette medfører at stivelse og proteiner brytes ned av enzymer som produseres i det spirende kornet. Slik hvete er uegnet til baking. Den kan fortsatt brukes til kraftfôr, men kornprodusenten må tåle et betydelig kvalitetstrekk i prisen, og han kan per i dag ikke gjøre noe med dette. Alt kan faktisk se veldig bra ut helt til regnet setter inn i tidsperioden fra kornet er gulmodent til det skal høstes inn.

Fra 0 til 70 på 30 år – hva nå?
I Norge har det blitt gjort en betydelig jobb gjennom flere tiår for å øke andelen norskprodusert mathvete. Dyrking av mathvete representerer nå en bærebjelke i norsk korndyrking. Dette har blitt mulig gjennom foredling av nye hvetesorter med forbedret bakekvalitet og gjennom forskningsprosjekter på glutenproteinkvalitet som har resultert i økt kompetanse gjennom hele verdikjeden, gode målemetoder og sortering etter sortenes kvalitet ved kornmottak. I gode år har man vært opp i 70 – 80 % norskprodusert mathvete. I år opplever vi, som følge av mye regn og vanskelige innhøstingsforhold at andelen er nede på nivå det var på tidlig 80-tallet.

Effekt av klima - bakekvalitet
En god mathvete må være fri for groskade, den må ha god glutenkvalitet, og korna må være velfylte og med lavt innhold av skrumpne, mindreverdige korn. Foruten fravær av regntunge høster er det viktig med gode klimatiske forhold i vekstsesongen for å oppnå kravene til mathvete. For bakerne er det viktig at glutenkvaliteten er god og stabil. Med fokus på baketeknisk kvalitet har vi i syv år registrert glutenkvaliteten til norskdyrket hvete. Resultatene viser en betydelig variasjon i glutenkvalitet innen samme sort når denne er dyrket på forskjellige steder innen samme år, og også mellom år. Hvordan henger denne variasjonen i kvalitet sammen med temperatur i vekstsesongen? Vil varslede endringer i temperatur påvirke potensialet for norsk hvetedyrking?

For årene 2005 – 2008 har vi dessuten studert hvilke effekter temperatur har på glutenkvalitet. Det er sammenheng mellom lufttemperaturen i kornfyllingsperioden og styrken til glutenproteinene. Mye av variasjonene vi har sett i glutenstyrke kan forklares med temperaturforskjeller i kornfyllingsperioden.  Det viser seg også at noen perioder innen kornfyllingsperioden er mer kritiske med hensyn til temperatur enn andre. Dette gjelder spesielt perioden fra 9 til 21 dager etter aksskyting. Når temperaturen går under 18 grader i denne perioden slår det ut i en svakere glutenstyrke.

Dette forskningsarbeidet som er påbegynt for å se på effekten av temperatur på glutenkvalitet er et første steg for å forstå de miljømessige påvirkningen på bakekvaliteten. Det er selvsagt også andre klimaparametre som har effekt på bakekvaliteten og neste steg blir å studere disse samt i samspill med hverandre. Det er viktig å fremskaffe kunnskap som vil være til stor betydning for foredling av sorter tilpasset et varierende klima i fremtiden.

Kontroll på eget spiskammers
Vi har hatt regnfulle høster hvert år de siste fem årene, med betydelige kvalitetsskader og dermed en lav andel norsk mathvete. Regnfulle høster er i tråd med forespeilede klimaendringer. Hvis dette er scenarioet må vi ha fokus på å tilpasse hveteproduksjonen til et endret klima. For å klare denne utfordringen må vi ha fokus på forskning. En parallell kan dras til 50-60 tallet, da hveteforedlerne i Norge satset ambisiøst på å forbedre bakekvaliteten i norske hvetesorter. Dette var i en tid da kvaliteten av den norske hveten var på et absolutt lavmål. Arbeidet ga resultater 25 år senere. Bør vi satse igjen nå? Det kan være sannsynlig at vi 25 år fram i tid, i 2030, trenger all den norske mathveten vi kan klare å produsere. Og hva kan vi gjøre?

En satsing må omfatte flere viktige disipliner og utarbeide helhetlige løsninger i samarbeid med verdikjeden. Det handler om å kunne ha kontroll på eget spiskammers, og et næringsmiddel som er en bærebjelke i det norske kostholdet.

Denne kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv den 19. november 2011

None Copyright: Corel Collection

Kontaktperson

Aktuelle saker

Forskningsområde