Nyhetssak

Bedre kvalitet kan gi økte inntekter

Torsketrålerne kan øke fangstverdien med over 200 millioner kroner årlig, dersom prisforskjellen mellom autoline- og trålfanget ombordfrossen fisk halveres. Ny teknologi om bord i trålerne kan bidra til å oppnå dette.

Fakta om CRISP:

Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology (CRISP) har som mål å øke verdiskapingen i norsk sjømatsektor og redusere miljøbelastningen knyttet til fangst og produksjon fra ville fiskebestander ved hjelp av smartere teknologi.

CRISP er et av 17 sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) opprettet av Norges forskningsråd.

Nofima er en av partnerne sammen med Havforskningsinstituttet (vertskap), Scantrol AS, Kongsberg Maritim AS / Simrad, Egersund Group AS, Nergård Havfiske AS, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Sildesalgslag og Norges Råfisklag.

Forskere ved Nofima, som er en av partnerne i CRISP, har kartlagt utviklingen i den norske torsketrålflåten de siste tiårene. CRISP er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen bærekraftig fangst, fangstkvalitet og fangstøkonomi.

Kartleggingen viser at det er store variasjoner blant torsketrålerne når det gjelder fangstrate, kapasitetsutnyttelse, drivstoff-forbruk og fangstverdi. For eksempel varierer drivstoffutgiftene med nesten to kroner per kilo fangst.

-Verdiøkning er direkte knyttet til forbedret kvalitet på sluttproduktet til trålerne. Autolineflåten, som også i hovedsak selger ombordfrosset fisk, oppnådde over 2 kroner mer per kg torsk enn frysetrålere i 2010. Dersom CRISP kan bidra med ny teknologi som forbedrer kvaliteten på fangsten, slik at prisforskjellen mellom autolinefanget og trålfanget ombordfrossen tors, sei og hyse halveres, vil fangstverdien for trålerne kunne øke med over 200 millioner kroner årlig, sier Nofima-forsker Thomas Andre Larsen.

Samlede drivstoffutgifter ble anslått til rundt 400 millioner kroner i 2010. 10 prosent reduksjon som følge av ny teknologi og endring i driftsmønster vil kunne gi årlige besparelser på rundt 40 millioner.

Torsketrålflåten er en viktig del av norsk sjømatnæring. I 2010 var fangsten på 255.000 tonn og førstehåndsverdien 2,6 milliarder kroner.

To av tre trålere borte

Kartleggingen viser at strukturen i trålerflåten har endret seg mye. Det siste tiåret er to av tre torsketrålere tatt ut av fisket, og rettigheter flyttet over på gjenværende fartøy.

I 2010 var det kun 41 aktive norske torsketrålere. Syv av de 41 leverte fisk fersk og er ferskfisktrålere. Syv fartøy leverte mer enn 50 prosent filet og blir kategorisert som fabrikktrålere med filetproduksjon. Den største gruppen bestod av 27 fartøy som leverte rundfrossen fisk. Fire av disse leverte noe fersk og er således kombitrålere, men brorparten av fangsten ble levert frosset.

Fabrikktrålere har hovedsakelig hjemmehavn i Møre og Romsdal, mens Nordland har flest ferskfisktrålere. Frysetrålere er jevnere fordelt mellom de fire fylkene Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark.

-Målet med struktureringen de siste 20 årene har vært å redusere antall trålere og øke utnyttelsen i gjenværende fartøy. Struktureringsbølgen flater nå ut. Det har sammenheng med begrensningen på tre torskerettigheter per fartøy. Sammen med den gunstige kvoteutviklingen har struktureringen bidratt til at de gjenværende trålerne årlig lander mer en tre ganger så mye fisk som for 10 år siden, sier Larsen.

Kartleggingen viser at det var 15 ulike eiergrupperinger som eide de 41 torsketrålerne i 2010. Den største kontrollerte om lag en tredel av rettighetene, den nest største 15 prosent.

Det betyr at to eiergrupper kontrollerte om lag halvparten av rettighetene i 2010. I 2004 kontrollerte de to største eierne til sammenligning 34 prosent av rettighetene.

Økt lønnsomhet og nye båter

De eldste trålerne ble bygget tidlig på 70-tallet, og det er ikke bygget nye siden 2003. Flere fartøy er modne for utskiftning.

Den positive kvoteutviklingen, strukturering og vridningen mot økt ombordfrysing av rund fisk har bidratt til å øke lønnsomheten. Pengene ble i første fase benyttet til å kjøpe opp rettigheter.

-Men nå nærmer mange seg taket for antall kvoter per fartøy, og investeringen rettes nå i større grad mot fornying av flåten. Det ser vi ved at en rekke nye trålere kommer inn i fiske i år og neste år. Flere forhold er interessante med de nye fartøyene. De er i større grad utrustet for produksjon av rundfrossen fisk. Flere av dagens fabrikkskip blir erstattet av fartøy uten anlegg for produksjon av filet, og ingen av de nye fartøyene blir rene ferskfisktrålere, sier Larsen.

Neste runde

CRISP-forsøkene på kommersielle trålere viser at det er mulig å holde mer enn 90 prosent av fangsten levende om bord. Allerede etter noen timer har fisken roet seg så mye at den gir en hvit filet når den slaktes i moderne og forbedrede produksjonslinjer. Disse forsøkene gjennomføres av forskere ved Nofima-avdelingene Sjømatindustri og Senter for fangstbasert akvakultur.

Det er imidlertid lite som tyder på at ny teknologi implementeres for å forbedre dette i de allerede planlagte trålerne.

Målsetningen er at ny teknologi utviklet i CRISP vil få innpass i den neste runden med nye fartøy.