Nyhetssak

Er ”best før” gått ut på dato?

Hvert år kaster hver eneste nordmann 51 kilo spiselig mat. Det blir 255 000 tonn med menneskeføde rett i søpla. Trenger vi virkelig å kaste så mye?

Fakta

Forsøkene ble gjort med Jarlsbergoster med ”best før dato” 31.1.13 og 8.5.13 og Norvegiaoster med ”best før dato” 4.2.13 og 5.4.13. Alle ostene var optimalt lagret fram til testdag.

Forbrukertesten fant sted på Ski storsenter i Akershus 27. og 28. februar 2013. Ostene skulle scores på en skala fra 1-9, hvor 1 er ”liker ikke i det hele tatt” og 9 er ”liker veldig godt”.

Kriteriet for å være med i testen var at man vanligvis spiser Jarlsberg og/eller Norvegia mer enn en gang i uka. Totalt 77 personer smakte Jarlsberg og 102 personer smakte Norvegia.

Den sensoriske testen ble gjennomført av Nofimas sensoriske panel 28.2.13, Totalt 10 trente dommere bedømte ostene for 15 sensoriske egenskaper blant annet lukt, smak og tekstur.

Matforskningsinstituttet Nofima har gjennomført en case-studie for å undersøke om forbrukere har forskjellig preferanse for oster som er forbi ”best før dato” og like før ”best før dato”. Nofimas sensoriske dommerpanel har også bedømt de samme ostene for eventuelle forskjeller i spesifikke egenskaper. Dommen fra både smaksekspertene og forbrukerne var klar; ostene smakte ikke forskjellig og preferansen var heller ikke forskjellig.

Testen ble initiert av Svein Elias Gautefall fra ”Matgilde mot hungersnød”, en organisasjon som setter fokus på de enorme mengder spiselig mat som går i søpla hvert år i Norge. Ostene brukt i testen ble lagret under optimale forhold frem til testdagene.

Forskjeller på merking

Det kan være greit å merke seg forskjellene på matprodusentenes datomerking. Begrepet ”best før” brukes som en kvalitetsgaranti på produkter og poenget med denne datomerkingen er at forbrukeren skal få samme kvalitet hver gang man kjøper et produkt. Maten behøver altså ikke å være ødelagt eller smake dårlig når denne datoen er overskredet. ”Siste forbruksdag” brukes på lett bedervelige matprodukter. Dette begrepet brukes som en trygghetsgaranti; du blir ikke sjuk av maten så lenge den spises før «siste forbruksdag». Det handler om smak og helse.

Så, smaker vi forskjell på ost gått ut på dato?

Margrethe Hersleth, seniorforsker i Nofima har analysert resultatene fra testene som ble gjennomført av praktikantene Grethe Skånøy og Fredrik Nilsen. Hun konkluderer med at scorene på ostene er ganske like. Forbrukerne ga ostene en gjennomsnittsscore på ca. 7 (skala 1-9), noe som betyr at alle ostene var godt likt. Det var ingen signifikante forskjeller i preferanse for oster som hadde overløpt ”best før dato” med en måneds tid, sammenlignet med ost innenfor en måned av ”best før”. Resultatet fra den sensoriske testen, utført av trente dommere, viste heller ingen vesentlige forskjeller mellom oster for de bedømte egenskaper.

Ikke kast

­–Jeg tror vi kan konkludere med at det vil være både miljøvennlig og ikke minst økonomisk å smake på osten før den går i søpla. Spesielt når vi vet hvor mye brukbar mat som blir kastet hvert år er det smart å lukte og å se på mat som er over ”best før dato” før den forkastes som ødelagt, sier Hersleth. På bakgrunn av denne undersøkelsen vil jeg påstå at hvis oster er lagret optimalt (riktig kjøleskaptemperatur, uåpnet emballasje), kan den i mange tilfeller smake like godt etter ”best før dato” som før «best før dato», sier Hersleth.

Eksterne kilder: http://matvett.no/

Kontaktperson

  • Margrethe Hersleth

    Seniorforsker, F.aman. II, Inst. for kjemi, biotekn. og matvitenskap, UMB

    Tlf: +47 64970159

    Mobil: +47 901 89 021

Aktuelle saker