Prosjekt

SYSDIET - Nordic Centre of Excellence (NCoE)

Nøkkeldata

Startdato 1. januar 2007
Sluttdato 31. desember 2012
I samarbeid med Høyskolen i Akershus, fra Finland: Universitetet i Kuopio, Universitetet i Oulu og VTT Technical Research Centre of Finland, fra Danmark: Universitetet i København, Aarhus Universitetssykehus, Aarhus Universitet, fra Sverige: Karolinska Instituttet, Uppsala Universitet og Lund Universitet. Island: Islands Universitet. Prosjektet ledes av Universitetet i Kuopio.

Prosjektets hovedmål er, gjennom kostholdsstudier samt dyre- og cellestudier, å finne frem til endringer i nordisk mat og måltider som fremmer helse - og hindrer kroniske sykdommer.

Aktuelle antagelser er at bestanddeler i den nordiske dietten, som helkorn, frukt, bær, fisk og meieriprodukter trolig vil avdekke nye beskyttende egenskaper, og dermed vise seg å ha positiv virkning og beskyttende effekt for å forhindre sykdom og utvikling av kroniske lidelser.

Økt konkurransekraft gjennom samarbeid
Prosjektet skal også bidra til å bygge en sammenslutning mellom fagmiljøer innen genom, proteom, metabolisme og bioinformatikk og miljøer som utfører menneskelige ernæringsstudier og dyrestudier. Denne sammenslutningen vil gi økt kompetanse og konkurransekraft for de nordiske landene, og kan bidra til gjennombrudd innen ernæringsforskning og utvikling av kostholdsstrategier basert på solid kunnskap om ernæring.

Bidrar med ekspertise om bioaktive komponenter og statistikk
Nofima bidrar på flere områder i prosjektet. Vi studerer hvordan utvalgte faktorer i matproduksjon påvirker atferden til bioaktive bestanddeler. Med særlig forskningsfokus på fett, tocoferoler/tocotrienoler, carotenoider, vitamin C, polysaccharider, flavonoider, fenoler og glucosinolater, samt råvarer som marine og vegetabilske oljer, rått og prosessert kjøtt, fiskeprodukter rike på umettede fettsyrer, korn og rå og prosessert frukt, bær og grønnsaker.

Nofimas kompetanse innen dataanalyse og statistikk spiller en sentral rolle i arbeidet med å få mer detaljert og ny kunnskap om hvordan maten vi spiser påvirker kroppen og våre celler. Dette er viktig kunnskap som kan gi norsk matbransje bedre grunnlag for videre produktutvikling.

Omfattende organisasjon
SysDiet er inndelt i fire arbeidsgrupper, der hvert av de deltakende landene har fått ansvar for hver sin gruppe.

Arbeidsgruppe 1 ledes av professor Lars Dragsted ved Universitetet i København. Denne gruppen vil analysere allerede eksisterende data og prøver, og teste disse med nye metoder på jakt etter tidlige biomarkører knyttet til sykdom og helseeffekter.

Arbeidsgruppe 2 ledes av doktor Ulf Risérus ved Universitetet i Uppsala. Denne gruppen skal samle og utveksle eksisterende materiale om menneske, dyr og celler. Dette materialet skal så brukes i felles analyser innen forholdet diett/ernæring/gener, molekylære profiler og mekaniske studier. Med utgangspunkt i resultatene fra analysene og studiene planlegges nye eksperimenter på dyr og celler.

Arbeidsgruppe 3 ledes av professor Matti Uusitupa ved Universitetet i Kuopio. Denne gruppen skal organisere et mulitsenter og en multinasjonal intervensjon basert på resultatene i arbeidsgruppene 1 og 2.

Arbeidsgruppe 4 ledes av assisterende professor Stine Marie Ulven ved Høgskolen i Akershus. Gruppen skal organisere forskeropplæring, kurs og workshops. SysDiet vil sørge for stillinger for gjesteforelesere og stipendiater. Et mål er også å etablere en nordisk utdanning for stipendiater innen fagområdet.

 

 

Hva er systembiologi?
Systembiologi er et relativt nytt fagområde, og en multidisiplinær tilnærming hvor man studerer dynamiske sammenhenger og hvordan komponenter i biologiske systemer påvirker hverandre, samt bestemmer funksjonen og fenotypen til dette biologiske systemet, f eks et dyr, menneske eller en begrenset del som et organ eller celler.

Bruk av omics-teknikker og matematiske og statistiske metoder står sentralt - noe som innebærer en ny måte å tenke og forske på innen biologi. Denne måten å studere og betrakte komplekse levende organismer på, vil få stor betydning for forskning innen helse og miljø.

 Foto: Kjell J. Merok
Copyright: Nofima

Aktuelle saker

Kontaktperson

Oppdragsgiver

Kontaktperson

Forskningsområde

Eksterne lenker

Oppdragsgiver