Prosjekt

Avlsprogram: Torsk

Nøkkeldata

Startdato 31. desember 2001
Sluttdato 1. januar 2100

Nofima driver Nasjonalt avlsprogram for torsk, som er svært viktig for å utvikle en lønnsom torskeoppdrettsnæring.

Erfaringer fra en rekke andre arter viser at avl er et svært effektivt verktøy for å forbedre produksjonsegenskapene til oppdrettsfisk og dermed økonomien i oppdrettet. Det nasjonale avlsprogrammet for torsk ble derfor startet i 2002.

Programmet drives på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet, og har som mål å avle fram en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere resistens mot viktige fiskesykdommer.

Metode

Torskeavlsprogrammet driver en kombinert familie- og individbasert avl. Dette er en svært effektiv metode, som bygger på at fisk produserer et stort antall avkom, og som gjør det mulig å drive effektiv avl på egenskaper som er vanskelig eller umulig å måle på fisk som skal benyttes videre i avlen.

Det kan være egenskaper som kun kan måles på død fisk (for eksempel filétutbytte) eller som krever at fisk må utsettes for sykdomssmitte. I slike tilfeller undersøkes egenskapene på full- og halvsøsken til avlsfisken.

Ved Nasjonal avlsstasjon for torsk er det kapasitet til å produsere opptil 300 familiegrupper samtidig. Det er mer enn det som er nødvendig for å sikre god avlsmessig framgang og for å opprettholde tilstrekkelig genetisk variasjon og unngå innavl. Det produseres derfor ca 200 familier hvert år, og overskuddskapasiteten benyttes til forskningsformål.

Fra kar til merd

I familieproduksjonen holdes familiene i adskilte kar i 6 måneder etter klekking. Da har yngelen nådd en vekt på 20–30 g. Et gitt antall individ fra hver familie blir da individmerket med elektroniske merker (pit-tags), og fordelt i større kar slik at hvert kar inneholder representanter fra alle familiene.

Deretter sendes fisken ut til avlsprogrammets eget merdanlegg, og til teststasjoner andre steder i landet. Det går også fisk til smitteforsøk, der forskjellige torskefamiliers motstandsdyktighet mot sykdommer blir kartlagt.

Avlsverdier

Mens avlsfisken står i merdanlegget blir vekstegenskapene til hver enkelt fisk registrert, og tilsvarende data blir også innhentet fra teststasjonene. Disse dataene blir, sammen med resultater fra smittetestene, brukt til å beregne avlsverdier for de enkelte individene i merdanlegget. De beste individene blir så plukket ut og brakt tilbake til avlsstasjonen for å bli foreldre til neste generasjon.

Utvelgelsen av stamfisk blir gjort på en måte som sikrer at den genetiske variasjonen i avlsbestanden opprettholdes på et forsvarlig nivå. Når nye familier produseres sjekkes også familiebakgrunnen til far- og morindividene slik at innavl unngås.

Fremtidige metoder

Torskens genom (totale arvemateriale) er nå kartlagt. Det åpner for utvikling av nye og mer effektive avlsmetoder, der en kan velge ut de best egnede stamfiskene ved å analysere fiskenes arvemateriale. Slike metoder forventes særlig å gjøre avlen på sykdomsresistens langt mer effektiv, og de vil kunne overflødiggjøre kostbare og velfersmessig ugunstige smitteforsøk.

Rask vekst

Den avlsmessige framgangen når det gjelder vekst er på ca 15 % per generasjon. I 2011 vil det blir produsert yngel av tredje generasjons avlstorsk (F3). Det er forventet at denne fisken vil vokse 40 – 50 % raskere enn villtorsk. Det betyr en vesentlig forkorting av produksjonstiden fram til slaktemoden størrelse, og at fisken kan rekke å bli slaktemoden før den går inn i kjønnsmodning for andre gang.

Dette er en viktig milepæl fordi andre gangs kjønnsmodning medfører store tap for oppdretterne på grunn av vekttap i forbindelse med gyting. Det har også miljømessig betydning, da slakting før andre gangs kjønnsmodning vil hindre at denne fisken vil gyte i merdene og spre befruktede egg i omgivelsene.

Bedre torskeyngel

I tillegg til den genetiske gevinsten fra avlsarbeidet har forskningen i torskeavlsprogrammet bidratt til å forbedre produksjonsmetodene for torskeyngel. Dette har resultert i produksjon av torskeyngel som har bedre vekst, høyere overlevelse, mindre størrelsesspredning, mindre innslag av deformiteter og som gir mindre tap etter utsetting i sjø.

Forbedringene, som gjør seg gjeldende både i torskeavlsprogrammet og hos kommersielle yngelprodusenter, er blitt tydelige særlig de siste to-tre årene. Det har bidratt til at torskeoppdretterne nå har et langt bedre utgangspunkt for sin produksjon enn de hadde tidligere. Det gir økt forutsigbarhet i produksjonen, og økte muligheter for å oppnå lønnsomhet i oppdrettet.

 

None Foto: Frank Gregersen
Copyright: Nofima

Aktuelle saker

Prosjektleder

  • Atle Mortensen

    Seniorforsker

    Tlf: +47 77 62 92 38

    Mobil: +47 911 56 808

Forskningsområde

Forskningsområde

Prosjektleder