Når dette vil skje avhenger av avklaringer omkring ressursgrunnlag, fangstteknologi og forvaltning.
Vi antar at storskalafangst av zooplankton til havs vil måtte foregå med effektive havgående fartøyer som leverer sin fangst til landanlegg for videre prosessering. Dette vil kreve tiltak om bord for å stabilisere råstoffet slik at kvalitetsforringelser kan unngås.
Hensikten med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om zooplankton generelt med tanke på optimal utnyttelse, og spesielt for å kunne utvikle metoder for effektiv råstoffbehandling om bord.
De tre mest aktuelle artene er storkrill (Meganyctiphanes norvegica), småkrill (Thysanoessa inermis) og amfipode (Themisto libellula).
Zooplankton er forholdsvis mager, og en fiskemelsprosess vil gi lite olje. Krillartene inneholder det røde fargestoffet astaxanthin som gjør dem attraktive som ingrediens i fiskefôr, men 20 - 40% går tapt i fiskemelsprosessen.
Oppgaver det arbeides med er å øke fettfraskilling under prosessen og å minske tapet av astaxanthin.
Foreløpige resultater tyder på at krillartene må opparbeides til mel innen 6 døgn etter fangst på grunn av utvikling av biogene aminer, mens amfipoden ikke kan lagres lenger enn 10 døgn på grunn av utvikling av ubehagelig lukt. Dette setter begrensing på turlengde, og dermed økonomi for fiskebåtene.
Vi arbeider videre med metoder for fangstbehandling.
