Det ansees som høyst sannsynlig at mange hittil uoppdagede molekyler og/eller bioaktiviteter er til stede i restråstoff fra norsk fiskerinæring. Dette prosjektet introduserer en overkrysning mellom tradisjonell marin bioteknologi og bioprospektering som har hatt manglende eller fraværende fokus i norsk FoU-strategi og gjennomføring.
De norske sildekvotene er rekordhøye og fileteringsandelen har vært økende i mange år på rad. Det medfører at pelagisk konsumindustri produserer store mengder biprodukt. Dagens levering av biproduktene til mel/olje og ensilasjeindustri gir imidlertid lite økonomisk bidrag til sildebedriftene. Sild er blant de fiskeartene Norge eksporterer mest av, og Norsk vårgytende (NVG) sild utgjør vår største fiskebestand. Effektiv utnyttelse av restråstoffer fra kommersiell fangst på denne bestanden ansees derfor å ha et stort og bærekraftig potensiale på bakgrunn av de enorme volumene denne fangsten utgjør.
Prosjektets konkrete mål:
- Identifisere bioaktive marine komponenter med kommersielt potensial i restråstoff fra sild.
- Faglig rekruttering gjennom utdanning av 3 stipendiater.
- Etablere regional og nasjonal kunnskapsplattform for FoU på marint restråstoff.
- Styrke faglig kompetanse i fiskeindustrien.
Prosjektets første fase (forskningsdelen) består i tre hovedaktiviteter:
- Råstoffkarakterisering
- Påvisning og utvinning av bioaktive og funksjonelle komponenter: drugs, enzymer, lipider og funksjonelle proteiner
- Karakterisering / evaluering: I de tilfeller vi finner lovende bioaktiviteter vil vi gå gjennom en omfattende karakterisering med hensyn på virkningsmekanisme og nyhetsverdi som molekyl. Denne type karakterisering baserer seg i mange tilfeller på spesialisert teknologi og kunnskap som vi sammen med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere har tilgjengelig. Vi vil avklare hvilke egenskaper som gjør disse bioaktivitetene velegnede og hvorvidt lignende molekyler med samme aktivitet er beskrevet tidligere. På dette stadiet må det også foretas avveininger om hvilke bioaktiviteter som vil kunne utvinnes fra restråstoffet innen forsvarlige rammer både for prosjektet og for potensiell industriell framstilling.
