Prosjekt

iKyst - Integrert kystsoneplanlegging

Nøkkeldata

Startdato 1. juni 2009
Sluttdato 31. desember 2011

Hvordan regulere bruken av kystsonen på en best mulig måte?

Nofima er en av flere partnere i et stort forskningsprosjekt som har tatt mål av seg å utvikle en dynamisk "best practice model" for norsk kystsoneplanlegging og -forvaltning. Det overordna målet er å sikre en bærekraftig og fornuftig bruk av våre kystområder, gjennom å involvere alle berørte parter.

Brukskonflikter i kystsonen er økende. "Nye" aktiviteter som turisme og rekreasjon, miljøvern, oppdrett og energiproduksjon konkurrerer med tradisjonell bruk av areal og ressurser. Ettersom industri og fritidsformål krever større plass øker konfliktpotensialet. For å unngå konfrontasjon mellom konkurrerende interessenter må arealer være allokert til spesiell bruk på en demokratisk, transparent, effektiv og ryddig måte, slik at nye aktiviteter kan utvikles parallelt med tradisjonell bruk. Svake tradisjoner og mekanismer for samordning og integrasjon vil kunne bli et stort problem.

Prosjektets mål er å utforske behovene for koordinasjon og integrasjon innen kystsoneforvaltning, gjennom en systematisk tilnærming der sosio-økologiske, sosiale, økonomiske og naturlige komponenter studeres. Slik innsikt vil benyttes for å utvikle gode prosesser for planleggingsrutiner i samsvar med gode forvaltningsprinsipper.

Erkjennelsen av at en løsning ikke passer all kystforvaltning, gjør at prosjektet vil fokusere på tre områder:
1) Trøndelagskysten
2) Vestfjorden
3) Altafjorden

Alle lokaliteter med høy kompleksitet i forhold til interessenter, aktiviteter og mulig konfliktpotensial. Kystsoneforvaltning i disse områdene som tar hensyn til miljømessige, sosiale og økonomiske indikatorer, og åpner for en tverrfaglig, komparativ studie er en utfordring i dette prosjektet.

Nofimas rolle er i første rekke å se på de verdiskapende aktivitetene i kystsonen, og - av disse - i hovedsak fiskeri, fiskeoppdrett og fisketurisme. Å tilskrive monetære verdier (eller forholdstall) til ulike aktiviteter i kystsonen kan klarlegge ett sett av faktorer som bidrar til å identifisere potensielle konflikter, og gir mulighet til å rangere mellom verdiskapende aktiviteter. Det kan bidra til å utvikle indikatorer som for ulike forvaltningsorganer kan utgjøre ett (av flere mulige) valgalternativ til bruken av kystsonen.

Prosjektet ledes av Norges fiskerihøgskole ved professor Bjørn Hersoug.