Virussykdommen infeksiøs pankreasnekrose (IPN) rammer laks i settefisk- og sjøfasen. At IPN problemet ikke har avtatt, viser antall på over 200 lokaliteter med diagnostiserte IPN-utbrudd de siste år. Dette til tross for at vaksinering mot IPN har pågått i hele denne perioden, med flere vaksineprodukter på markedet som viser gode effekter i smitteforsøk.
“Hvorfor kontrollerer vi ikke IPN, til tross for innsatsen de siste årene?” Dette er “1000 kroners spørsmålet” som stadig gjentas – og som fremdeles er ubesvart. Det hevdes her implisitt at det er gjort en betydelig innsats for å kontrollere IPN de senere år. Dette reiser nye spørsmål: Hvilke IPN-relevante kontrolltiltak er det snakk om, og på hvilket nivå utøves disse tiltakene?
Prosjektet tar utgangspunkt i rapportene som foreligger fra et tidligere prosjekt “IPN-kunnskap" (2003). Disse identifiserte forskningsbehov og ga en rekke vel funderte anbefalinger av tiltak mot IPN. Det er nødvendig å få en oversikt over hvilke av disse som har vært anvendt i perioden etter 2003, for å kunne evaluere om noen anses å ha hatt betydning. Det er også viktig å få kartlagt hvilke tiltak som er gjort med “produksjonslidelsen” IPN i tankene, eller som tiltak mot “infeksjonssykdommen” IPN.
Resultatmål
Å foreta en gjennomgang og evaluering av de viktigste kontrolltiltak mot IPN i den siste 10-års perioden.
Delmål
- Skaffe oversikt vha et forenklet spørreskjema over hvilke av de anbefalte tiltak som er benyttet og erfaringer som er gjort.
- Gjennomgå av forvaltningsmessige IPN-relaterte tiltak for avlsfisk, settefisk og matfisk.
- Beskrive nye resultater som er fremkommet gjennom IPN-relatert FoU i perioden.
Forventet nytteverdi
En oppdatert gjennomgang og evaluering av de viktigste kontrolltiltak mot IPN, vil kunne brukes i det videre arbeid med valg av de mest effektive tiltak mot IPN. Dette forventes å kunne bidra til at tap forårsaket av IPN reduseres.
