Dette inkluderer miljørelaterte stressfaktorer, oppdrettsbetingelser, fysiologiske og endokrine endringer under smoltifisering og kjønnsmodning og ubalansert ernæring. Faktorer som er involvert og deres relative betydning er ofte ukjent, noe som gjør det vanskelig å velge optimale tiltak. Eksempler på multifaktorielle sykdommer er mange.
Sammenhengen mellom forekomst av patogen og sykdom er ikke fullt etablert for PD, HSMB, CMS og PGI. Virus assosiert med CMS og HSMB er nylig identifisert, men det er fortsatt ukjent om de er de eneste årsakene til disse sykdommene.
Informasjon fra felt viser at i Troms og Finnmark er IPN påvist årlig i mer enn halvparten av alle oppdrettsanlegg. De fleste erfarer HSMB og CMS i etterkant av IPN, og begge ansees i tillegg å være stressrelatert. HSMB er ofte observert i forbindelse med IPN utbrudd i anlegg i Møre & Romsdal, Trøndelag fylkene og Nordland, og fiskehelsetjenestene finner det i mange tilfeller vanskelig å skille disse sykdommene.
Mange IPN-utbrudd etter sjøsetting skyldes reaktivering av en ”sovende” IPN-virusinfeksjon som fisken bærer med seg fra ferskvannsfasen. Bærertilstanden er en viktig risikofaktor siden reaktivering ikke bare kan forårsake direkte tap, men også påvirke motstanden til laks mot andre patogener. Selv om ulike infeksjoner og patogener observeres i tilknytning til hverandre, er det ikke klart om, eller hvordan tilstedeværelse av IPN-virus påvirker laksens mottakelighet for HSMB.
Avl og vaksinering er to hovedstrategier for forebygging og reduksjon av IPN. Et betydelig fremskritt ble oppnådd nylig av AquaGen ved bruk av markør assistert genseleksjon (QTL) av laks for IPN resistens. Dette synes svært lovende, men en rekke spørsmål må fortsatt avklares:
-Vil QTL positive fisk utvikle IPN-virus bærertilstand?
-Gir genetisk resistens mot IPN forbedret eller redusert beskyttelse mot andre virussykdommer, som HSMB?
IPN vaksiner forhindrer ikke fullt ut sykdom og dødelighet og fjerner ikke viruset. Det er komplekse interaksjoner mellom patogener og andre faktorer som ligger til grunn for den variable effekten av forebyggende tiltak (vaksiner, tilsetningsstoffer til fôr og avl) i felt sammenliknet med eksperimentelle forsøk. Avvik mellom modellforsøk og felt kompliserer fiskehelsearbeidet, risikovurderingen og utarbeidelsen av gode strategier for forebygging og tiltak.
Hovedmål:
Øke kunnskapen om utviklingen av multifaktorielle sykdommer; vurdere effekten av ulike variabler og deres interaksjon.
Delmål:
- Evaluere effekten av ulike variabler (genetisk resistens mot IPN, IPNV bærer status, IPNV reaktivering og vaksinering) og kombinasjoner av disse på utviklingen av HSMI
- Evaluere effekten av QTL for IPN resistens på utviklingen av IPNV bærertilstand, reaktivering av viruset i post-smolt og mottagelighet for HSMI.
- Evaluere relasjoner i felt mellom IPN status (QTL+/- fisk, IPNV bærerstatus, IPNV reaktivering) i laks i sjøfasen og utbrudd/virustitre av HSMB/PRV.
- Identifisere sykdomsmarkører som kan brukes av industrien for bedre å kunne evaluere helsestatus på fisken.
