Mucus som dekker epidermis (ytre skinnlag) og gjellene danner grenseflaten mellom fiskekroppen og det omgivende vannet. Det innehar mange viktig oppgaver slik som opprettholdelse av elektrolyttbalansen, reduserer friksjonen mot vannet og er et viktig førstelinjeforsvar som hinder infeksjoner.
Mucus skilles ut fra slimproduserende celler i epidermis og består av glykoproteiner som binder til seg mye vann slik at det danner en flytende gel. Mucus transporteres hele tiden ut fra og bort fra kroppen og vanskeliggjør dermed at mikroorganismer kan etablere seg der.
Under normale forhold er fisken i stand til å forsvare seg mot potensielle inntrengere vha et komplekst system av komponenter fra det uspesifikke immunforsvaret som transferrin, lektiner, C-reaktivt protein, lytiske enzymer som lysozym og proteaser, antimikrobielle proteiner og peptider, ikke-enzymatiske lysiner, enzyminhibitorer, interferoner og komplementfaktorer, så vel som spesifikke IgM antistoffer.
Kvaliteten på mucus kan defineres som dets evne til å hemme eller drepe bakterier, sopp, virus eller ektoparasitter. Det er kjent at fisk kan øke frigivelse av mucus som respons på stress, infeksjoner, toksiske forbindelser eller når de utsettes for dårlig vannkvalitet. Det er imidlertid ikke kjent om dette fører til endring i sammensetningen av og kvaliteten på mucus.
Nye resultater viser at det skjer en øking i konsentrasjonen av lysozym under smoltifisering av laks kombinert med en halvering av antall slimproduserende celler i epidermis, men betydningen av dette er ikke kjent.
I dette prosjekter ønsker vi å karakterisere endringer i utvalgte komponenter fra det uspesifikke immunsystemet (lysozyme) og antibakteriell aktivitet (mot fiskepatogene bakterier) i mucus fra fisk holdt ved gode og dårlige vannkvaliteter pga intensive driftsforhold.
