Carrageenan er en av de mest brukte tilsetningsstoffene i næringsmiddelindustrien. Carrageenan (E407) er et samlenavn på en rekke ulike galaktosebaserte polysakkarider som blir ekstrahert fra rødalger, nærmere bestemt visse fastsittende tangarter. Det omsettes for ca 310 millioner dollar (2000) årlig. E407 dekker en stort utvalg av polysakkarider med varierende posisjon og innhold av sulfatgrupper, som igjen kan ha svært forskjellige egenskaper. Sulfatinnholdet har gitt grunnlag for den tradisjonelle inndelingen kappa-, iota- og lambda-carrageenan, hvorav de to første danner gel ved spesielle metallioner (K+, Ca2+) mens den siste typen kun er viskositetsdanner. Carrageenan blir benyttet i melkeprodukter som sjokolademelk, frosne desserter og oste og kremprodukter og andre anvendelsesområder som geleer, sauser, hund og kattemat.
Siden carrageenan ofte er blandinger av carrageenaner med ulik sulfateringsgrad avhengig av prosessbetingelser og biologisk opphav er det nødvendig med analysemetoder for identifisering og kvantifisering. Her er NMR det mest anvendelige verktøyet, ofte kombinert med kromatografi og bruk av spesifikke enzymer. Artikkelen omhandler bruk av så vel bruk av 1H- og 13C-NMR spektroskopi og oppgir hvordan slike skal tolkes. Fordeler, ulemper og begrensninger blir diskutert, ofte i forhold til preparering av prøven.
Forfatterlisten inkluderer. A.I. Usov (Russland) som er den store pioneren når det gjelder 13C-NMR analyse av slike forbindelser, S. H. Knutsen (MATFORSK) som startet bruk av 1H-NMR kombinert med enzymer for analyse av oligosakkarider samt A. S. Cerezo (Argentina) som har brukt klassiske karbohydratteknikker gasskromatografi og massespektrometri. Korresponderende forfatter er F. van de Velde (Holland) som har videreført teknikker, spesielt basert på 1H-NMR spektroskopi, for analyse av hybride carrageenanstrukturer kombinert med fysikalsk kjemiske målinger.