Når man karakteriserer næringsmiddel-relevante prøver ved ”lysmåling”, enten det er forbrukeres sensoriske persepsjon, analytisk sensorikk, eller spektrofotometri i UV, Vis. , NIR eller IR områdene, vil ”signalet” alltid inneholde både ”kjemiske” og ”fysiske” effekter. ”Kjemiske” effekter består av pigment-basert lysabsorpsjon i Vis. området og elektroniske eller molekylære vibrasjoner i henholdsvis UV- og NIR/IR områdene. ”Fysiske” effekter består av lysspredning, prøvetykkelse, temperatureffekter osv – disse skyldes dels egenskaper i prøvene og dels egenskaper i måleinstrumentet.
Både ”kjemiske” og ”fysiske” effekter kan være interessante å kvantifisere. Og uansett er det jo en hovedregel i moderne multivariate kalibrering at alle store typer av effekter i ens måledata – enten de er ønskede eller uønskede – må måles klart og tydelig for å kunne modelleres og kompenseres for. Med moderne multikanals spektrofotometri er dette som regel mulig. Problemet er bare at ”kjemiske” og ”fysiske” effekter oppfører seg matematisk ganske forskjellig, og i blanding kan de gi kalibreringsproblemer.
Nyere forskning har vist at EMSC-teknikken (utviklet bl.a. ved Matforsk) representerer en pre-prosesseringsmetode som lar oss skille ”fysiske” og ”kjemiske” effekter (for eksempel lysspredning og pigment-absorbans) ved multivariat analyse av mangekanals-spektra. Men standard EMSC-teknikk antar at lysspredningen er den samme ved alle bølgelengder, og dette er ofte en for grov antakelse. Dette nye arbeidet viser en modifisert EMSC-metode som også tillater estimering og korreksjon av en bølgelengde-avhengig lysspredning.
